Reisebrev fra University of Cambridge

Skrevet av Anne Mette Færøyvik Karlsen, 2017

Hvordan det gikk til at jeg fikk være Visiting Student i Cambridge

Er det i det hele tatt mulig å få innpass som «Visiting Student» ved et engelsk universitet? Dette spørsmålet stilte jeg meg etter å ha lyttet til erfaringer fra andre stipendiater. Jeg forsto etter hvert at første steg er å få en invitasjon fra en forsker som er tilknyttet universitetet du ønsker å besøke. Min inngang til opphold var å ta kontakt med Neil Mercer fra University of Cambridge da han var på besøk i Norge. Han ga meg videre kontakt med andre forskere ved samme universitet som trengte hjelp med analysearbeid. Å tilby seg å delta i forskningsarbeid som en del av oppholdet ble min mulighet, og dette har vært utrolig lærerikt. Jeg har også fått tid til å utforske Cambridge som by.

Den første dagen ved University of Cambridge

Kvelden før min første dag ved University of Cambridge var jeg ganske nervøs. Hva hadde jeg begitt meg ut på? Jeg hadde en avtale med veilederen min ved Faculty of Education kl. 11.00, men jeg var veldig spent på hvordan dette skulle utarte seg. Bekymringsfulle tanker kom sigende, som «Nå har jeg tatt meg vann over hodet». Jeg kledde meg ganske formelt, for sikkerhets skyld, men måtte ha hvite Ecco-sko på i stedet for de svarte, pene, da jeg hadde fått gnagsår etter å ha trasket rundt i Cambridge i flere dager i strekk som lykkelig turist.

Heldigvis ble mine bekymringer gjort til skamme. Veilederen min, Paul Warwick, viste seg å være verdens hyggeligste mann. Han underviser på universitetet samtidig som han er forsker, og har bakgrunn som «vanlig» lærer, noe som gjorde at vi hadde noen felles erfaringer. Som dere ser av bildet, var ikke det daglige arbeidsantrekket så formelt, selv om en ofte «kledde seg opp» til møter. Det beste med hele oppholdet var at jeg fikk arbeide på kontoret ved siden av veilederen min som hadde arbeidsplassen sin på Homerton college like ved fakultetet. Dette gjorde at vi nesten hadde daglig kontakt, om det så bare var litt «small talk» i døren. Jeg delte kontor med en annen forsker som jeg samarbeidet med i analysearbeidet. Jeg ble også kjent med andre over en kopp kaffe på «kaffirommet» og i kantinen, siden jeg jobbet i miljøet. Det betød mye å ha noen å si god morgen til.

Faglig utbytte av oppholdet ved Faculty of Education, University of Cambridge

Jeg traff igjen Neil Mercer på en av de mange fagdagene/workshops som ble arrangert ved Faculty of Education. Som Visiting Student var jeg alltid velkommen til å delta på ulike faglige arrangement, der egne eller utenlandske, besøkende forskere deltok med kortere eller lengre presentasjoner med påfølgende diskusjoner. Jeg hadde glede av å møte flere forskere tilknyttet Faculty of Education, som Ruth Kershner, Christina Howe og Jan Vermunt. Det var litt uvirkelig å spise lunch eller drikke kaffe med forskere som jeg tidligere bare hadde lest artikler av. Det faglige utbyttet fra Cambridge ble over all forventning. Jeg fikk være med og analysere (kode) materiale sammen med forskere ved Faculty of Education. Dette analysearbeidet er relevant for mine egne analyser, og slik fikk jeg et praktisk metodekurs som en del av oppholdet. Jeg ble spesielt oppmerksom på hvilken prosess det kan være å utvikle koder, noe jeg fikk delta aktivt i. Jeg fikk også jevnlig veiledning i forhold til mitt eget prosjekt, og jeg arbeidet med egne analyser under oppholdet. På bakgrunn av analysearbeidet i Cambridge skriver jeg nå en artikkel sammen med to av forskerne der, og jeg skal møte begge igjen på en konferanse i Finland, EARLI, der vi skal benytte anledningen til å ha et møte om det videre arbeidet med artikkelen.

Cambridge – en livlig by

Det er mye å se og oppleve i Cambridge, og herlig å være der om våren slik jeg var, i mai-juni. Cambridge er en spesiell by, mye på grunn av alle collegene i byen. Jeg har besøkt flere av disse, både King’s, Trinity og St. John’s, da flere av kapellene tilknyttet collegene var åpne for «Even Song», korte kveldsgudstjenester med flott korsang. Flere av collegene ligger langs elven Cam, en elv som gir muligheter for «punting», dvs. båttur i en lavbunnet pram der en staker seg fram (eller leier en «sjåfør»).

Det er liv og røre i sentrum av den gamle universitetsbyen også om søndagene, som på «Drummers’ corner» langs en av gågatene i sentrum.

Med lokale butikker som solgte tyrkiske herligheter og med flere koselige kaféer var det alltid mulig å få seg en pust i bakken. En bok fra den engelske krimserien til Alison Bruce, der hovedpersonen er en politimann i Cambridge, var alltid med i vesken. Hver bok tok for seg et nytt område i Cambridge, og bidro til min interesse for byen.

Læring for doktorgradsarbeidet og for livet

Utenlandsoppholdet har gitt meg mange impulser, og det har vært en inspirasjon for mitt videre doktorgradsarbeid. Jeg har fått tilgang til et forskningsmiljø med en dybde og bredde som ikke finnes i Norge innenfor mitt forskningsfelt. Veilederen min satte av tid til at vi fikk diskutere mitt prosjekt i flere omganger. Flere av workshopen jeg deltok i, ga meg faglig input og innspill til metode. At jeg også fikk jobbe sammen med erfarne forskere om analysearbeid, har vært veldig lærerikt. Samtidig lærer jeg mye av å skrive artikkel sammen med forskere som har erfaring med å skrive forskningsbasert.

Jeg er invitert tilbake til våren til 6 nye uker i Cambridge, slik at jeg får i alt 3 måneders utenlandsopphold (6 uker+6 uker). Da vil jeg få enda mer direkte veiledning inn mot mitt eget prosjekt. Jeg kan også delta på ph.d.-kurs og faglige samlinger under oppholdet. Jeg vil få anledning til å møte flere av forskerne innenfor mitt område igjen til våren, både for å få faglige innspill og for å diskutere mitt eget prosjekt. Mine kontakter i Cambridge har også ført til videre kontakt mellom Cambridge og UiS. Min veileder ved UiS har invitert min veileder i Cambridge til et seminar denne høsten i regi av programområdet «Læreres profesjonsutvikling». Da skal jeg være med på å presentere forskningsarbeidet der jeg bidro til analysearbeidet.

Erfaringer som andre kanskje kan dra nytte av

Av praktiske tips, kan jeg nevne at det er lurt å prøve fjerntilgangen hjemmefra på forhånd, slik at en blir vant med å bruke denne og har fått tilsendt passord mm. Når det gjelder tilgang til Internett, gikk jeg inn via eduroam. Da kom jeg raskt på nettet med samme passordet jeg bruker på UiS. Jeg fikk låne en kabel fra maskinen min til strøm (tilpasset engelsk kontakt), og IT på colleget hvor jeg jobbet var veldig behjelpelig her.

Det jeg syntes var vanskeligst og som tok en del tid, var å orientere seg om priser og standard på overnatting. Ofte må en ordne overnatting selv, og det kan være et problem. Hvor skal en bo? Jeg anbefaler å studere kartet nøye før en reiser, og gjerne spørre «Accomodation centre» på universitetsstedet hvor de anbefaler at en bor, i forhold til pris og geografi. Det var veldig dyrt i Cambridge, det kostet «en fot og en arm», som de sier det i Stavanger. Men jeg kan anbefale å bo slik jeg bodde: et rom med eget bad, men dele kjøkken med andre. Da er det mulighet for å være sosial med andre når en har behov for det. Jeg fikk en god venninne i Cambridge, en svensk jente som jeg delte kjøkken med og som tar doktorgrad innenfor «business». Vi har fremdeles kontakt. Jeg spiste middag/varm lunch ganske billig på colleget på hverdagene, og gikk ut og spiste ganske rimelig lørdag/søndag. En kan velge å bo sentralt i forhold til jobb eller sentralt i forhold til sentrum. Jeg valgte det siste, og derfor hadde jeg en daglig spasertur til jobb på 25 minutter, noe som fungerte veldig bra.

Når en skal prøve å få invitasjon til et universitet, så kan det være en inngang å fortelle om eget prosjekt og relatere det til forskernes arbeid som en kjenner til fra artikler/ konferanser osv. Gjerne kommentere/stille spørsmål om det som står i artikler, slik at forskerne forstår at du er genuint interessert. Jeg hadde en lang periode med dialog med forskere ved Cambridge før jeg fikk en formell invitasjon. I arbeidet med analysearbeidet i Cambridge var det nødvendig at jeg kjente til Lesson Study som metode for læreres læring og hadde lest artikler om dette samt artikler fra de aktuelle forskerne, for da skjønte jeg forkortelser osv. som de brukte her. Det er ellers lurt å kikke på universitetets nettside for å undersøke hvilke forskere som arbeider der en skal reise. Jeg opplevde at veilederen min kunne arrangere møter med andre jeg hadde lyst til å snakke med eller diskutere prosjektet mitt med.

Takk til NAFOL

På veien hjem sender jeg en takknemlig tanke til NAFOL som har støttet meg med stipend til oppholdet. Takk for at NAFOL finnes, med ordninger som har gjort det økonomisk mulig å få et opphold som Visiting Student ved University of Cambridge. Oppholdet har virkelig gitt meg inspirasjon og hjelp til det videre arbeidet med eget prosjekt. Det som er litt morsomt, er at jeg faktisk var den første «Visiting Student» ved Faculty of Education i Cambridge, noe jeg ikke fikk vite før på slutten av oppholdet.

Top