Konferanseblogg

InSea 2019 – Making

Skrevet av Monica Klungland

Verdenskongressen til InSEA (International Society for Education through Art) ble i år avholdt ved The University of British Columbia i Vancouver fra 9. til 13. juli. Konferansen hadde tittelen Making og tre undertemaer ble annonsert: Place, Indigenize, Identity og Experiment. Jeg hadde fått godkjent tre ulike presentasjoner i tillegg til at jeg skulle delta med eget arbeid på en kunstutstilling i et galleri på universitetsområdet. Utstillingen ble forberedt dagene i forkant av konferansen. Dette betyr at jeg hadde en ukes opphold ved UBC som var både hektisk og arbeidskrevende. Jeg kom dit en lørdag kveld og reiste igjen lørdagen etter. Jeg var så heldig å bo i en studioleilighet på universitetsområdet, og slapp derfor å bruke tid på å komme meg til og fra arbeid. Det var i seg selv en opplevelse å være gjest på et så stort universitet. UBC Vancover Campus er lokalisert en halvtimes busstur utenfor Vancouver sentrum og er omgitt av skog på tre sider og havet med strand på den fjerde. Omkring 50 000 studenter er tilknyttet studiestedet og selve universitetsområdet er som en liten by med museer, gallerier, spisesteder og butikker. Området har tradisjonelt tilhørt urbefolkningsgruppen the Musqueam people. Dette er løftet frem og synliggjort ved hjelp av kunst og utsmykning på hele området og i The Museum of Anthropology som er lokalisert inne på campus. Alle deltakerne på konferansen ble bedt å starte sin presentasjon med en muntlig anerkjennelse av at stedet vi var samlet på tradisjonelt har tilhørt the Musqueam people.

InSEA åpner for ulike presentasjonsformer på sine konferanser i tillegg til at det holdes verksteder og arrangeres utstillinger. På konferansen første dag deltok jeg på en presentasjon av et nordisk ph.d.-kurs med tittelen Visual Arts in Context som ble gjennomført i november 2018 ved Universitetet i Agder. Kurset ble arrangert i samarbeid med Aalto University i Helsinki og Konstfack i Stockholm. I tillegg til to ansvarlige professorer, Helene Illeris fra UiA og Mira Kallio Tavin fra Aalto, var vi fire doktorgradsstipendiater som var tilstede i Vancouver og presenterte våre erfaringer som kursdeltakere. Presentasjonen var i kategorien Single Performance and Experimental og hadde tittelen Artistic Inquiry in the Making – Experiences from a Nordic Doctoral Course Performing Research in a Local Setting. Kursets fokus var kunstnerisk forskning i sosiale og pedagogiske situasjoner. Vi organiserte presentasjonen ut fra stikkordet «the table» inspirert av at alle kursdeltakerne på kursets siste dag brakte sine erfaringer i form av objekter, tekster, filmer og fortellinger til et stort bord i Kristiansands folkebibliotek. Besøkende til presentasjonen ble invitert til å samles omkring et langbord, der vi ennå en gang bragte våre ulike erfaringer til bordet. Gjestene fikk høre opplest utdrag fra filosofiske tekster, de fikk høre fortellinger og poetiske fremføringer av stipendiatenes opplevelser, de fikk spoler med garn i hendene og vevde seg inn i et nett og de fikk lukten og smaken av suppe kokt på primus. Avslutningsvis ble gjestene invitert til å bringe til bordet sine tanker om det de hadde sett og hørt.

Den andre presentasjonen jeg deltok på var et samarbeid mellom tre ph.d.-kandidater fra visuelle kunstfag ved UiA og vår veileder Helene Illeris. Denne presentasjonen var i kategorien Singel Making Workshop. og hadde tittelen Inhabiting Materials – Making Rhytm – Exploring Community. Samira Jamouchi deltok med filting av ull. Helen Eriksen (ikke tilstede på konferansen) bidrog med inspirasjon til broderingsaktivitet og lydspor til avspilling. Jeg deltok med eksperimenterende vev og Helene Illeris med en «broderipresentasjon» av sine teoretiske begreper knyttet performativt eksperimenterende felleskap som en tilnærming til kunst og håndverksundervisning. Sammen utviklet vi en praktisk presentasjon og fremføring av performativt, eksperimenterende filting, veving og brodering. Vi startet med filting av et ullteppe og beveget oss videre over i en leken tilnærming til vev der rommet ble forvandlet mens et nett av garn spant seg ut. Samtidig som teoretiske begreper ble brodert på tekstil fremførte vi en poetisk opplesning av våre tolkninger av de teoretiske begrepene knyttet til praktiske erfaringer i arbeid med materialer. Besøkende på presentasjonen ble invitert til å filte, veve, brodere sammen med oss og diskutere sammenhengen til og relevans i teori og begreper.

Monica Klungland presenterer din tekst. Foto

Jeg holdt i tillegg en tradisjonell paperpresentasjon. Denne presentasjonen hadde tittelen «An educational Context with a Whirl of Yarn” – A performative approach to Arts and Craft Education. Jeg presenterte utdrag av analysearbeidet av datamateriale fra mitt ph.d.-prosjekt Veve i åpne dører. Presentasjonen ble holdt tidlig om morgenen i Museum of Anthropology, og jeg var derfor lykkelig over at omkring ti personer fant veien for å høre på meg. Det er en stor konferanse med ti parallelle sesjoner fordelt på mange ulike bygninger på universitetsområdet. Denne presentasjonen var i programmet plassert i sesjonen like før Inhabiting Materials. Det betyr at jeg måtte haste videre til neste presentasjon jeg skulle holde i en bygning som lå ti minutter unna.

Monica Klundland vever. foto

I tillegg til at det gikk med to lange arbeidsdager i forkant av konferansen til å forberede utstillingen med tittelen Inhabiting Living Practice, måtte jeg daglig sitte vakt i galleriets åpningstid. Dette måtte tilpasses innimellom andre presentasjoner. Vi var 18 stipendiater, kunstnere og lærere fra hele verden som hadde fått låne universitetets studentgalleri, Hatch Gallery og hadde via skype planlagt det som i konferanseprogrammet ble omtalt som Emergent Doctoral Arts-Based Research Exhibiton. Vi var alle interessert i å la utstillingen utvikle seg gjennom at vi møttes med våre verk og materialer for å arbeide sammen. Avtalen var derfor at vi skulle ta med oss så mye vi kunne av tidligere arbeider og av materialer. Vi skulle møtes i galleriet tidlig søndag morgen, og hadde da hele søndag og hele mandag til å gjøre klart galleriet til besøkende. I tillegg til at galleriet var åpent på dagtid gjennom hele konferanseuken, var det lagt inn i programmet at det skulle holdes daglige workshops. Jeg hadde med meg tradisjonelle vevematerialer, en ferdig renningsflette, nøster laget av oppklipte gamle tekstiler, skaft til å henge renningen i og stein plukket på en strand på Vancouver Island til å stramme opp renningen med. Min ide var at andre kunne inviteres til å veve inn deres materialer i veven, og at jeg kunne la min veving finne veien bort fra den stramme renningen og ut i rommet. Veven ble montert hengende ned fra taket. Allerede før den var ferdig montert vekket den interesse og andre deltakere ba om å få veve sine materialer inn i den. Veven fikk innslag av bjørkebark, oppklipte fotografier og det ble vevd inn tegninger. Andre kunstnere arbeidet også med tekstil, og det ble vevd inn tekstiler som jeg ikke hadde hatt med meg. Jeg vevde selv og andre vevde. Deltakelsen i denne utstillingen var det jeg hadde vært mest spent på før jeg dro hjemmefra. Det skulle vise seg å bli det jeg i ettertid sitter igjen med som mest givende. Det var for det første veldig fint å møte andre kunstnere, lærere og forskere fra rundt omkring i hele verden som alle interesserer seg for en tilnærming til kunstundervisning der prosessen er like viktig som produktet. Noen av disse ble jeg også ekstra godt kjent med fordi vi kom til å arbeide ganske tett sammen. Samarbeidet fortsetter. Vi er allerede i oppstarten på felles skrivearbeid, og vi er enige om å forsøke å få til å møtes igjen ved neste års konferanse i Spania. Det aller beste var opplevelsen av å trekke seg tilbake fra de hektiske og prestasjonskrevende konferansepresentasjonene for å sitte ned i galleriet og veve. Det var som å ha et hjem å komme til.

Jeg benyttet også anledningen til å ha en ukes ferie i forkant av konferansen for å få mulighet til å se og oppleve Canada. Jeg reiste i følge med min mann. Vi gikk fjellturer i Whistler og vandret i dype urskoger på Vancouver Island. Vi vandret gatelangs i Victoria og syklet langs havnen i Vancouver og i Stanley park. Oppholdet varte totalt i to uker, og det var en stor opplevelse. Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk mulighet til å se og oppleve Canada og det flotte universitetet i Vancouver, at jeg fikk møte kolleger fra rundt omkring i hele verden, etablere kontakt med folk som arbeider med det samme som meg og for at jeg fikk presentere både mitt eget arbeid og mitt samarbeid med kolleger fra UiA på InSEAs verdenskongress. Jeg gledet meg også over å treffe igjen nordiske kolleger som jeg hadde blitt kjent med på konferansen i Helsinki forrige sommer. Denne gangen var jeg heller ikke bekymret for språket. Jeg føler meg ikke lenger som en fremmed fugl i flokken!

Takk til UiA og NAFOL for oppmuntring og støtte til reisen!

Monica Klungland står foran et veldig stort tre. foto

Monica Klungland står ved havnen i Vancouver. foto

Top