Forskerprofil: Leonie Johann

Bilde av Leonie Isabelle Johann. fotoHvordan fremme elevers forståelse av cellebiologi?

Et utviklingsprosjekt med mål om å gi praktiske forslag til undervisning basert på elevenes hverdagsforestillinger og vitenskapelige synspunkter.

Etter å ha fullført biologistudier oppdaget jeg mitt engasjement for å undervise i naturvitenskap: Blant annet som leder for forskerkurs for ungdommer, men hovedsaklig som lektor ved Nord universitet hvor jeg underviste lærerstudenter i kjemi og biologi. I den forbindelse oppdaget jeg at studentene ofte syntes det var vanskelig å forstå de usynlige, og derfor for dem veldig abstrakte prosessene i cellene våre. Studentene satt igjen med faktakunnskap og masse begreper de kunne gjengi uten å egentlig forstå sammenhengen mellom dem. Det var slike erfaringer som bidro til ønsket om å forske på hvorfor studentene hadde slike lærevansker og hvordan undervisning kunne ta tak i disse.

For å få mer kunnskap om hvordan slik biologididaktisk forskning kan arte seg, besøkte jeg blant annet (finansiert av det internasjonale mobilitetsstiendiet Erasmus) en forskergruppe i Bamberg i Tyskland. Der ble jeg kjent med og begeistret for Modellen for Didaktisk Rekonstruksjon (MDR), en praktisk modell for undervisningsplanlegging. Den tar utgangspunkt i at for å fremme elevene sin forståelse må deres eksisterende forestillinger tas like mye hensyn til som vitenskapelige synspunkter. Det empiriske arbeidet i prosjektet mitt baserer seg på å intervjue elever i videregående skole, analysere biologiske fagtekster, og basert på disse designe og teste undervisningsopplegg. Jeg er nå gått inn i siste året av doktorgraden hvor jeg blant annet hadde planlagt å besøke internasjonale konferanser, delta i NAFOL sine seminarer og tilbringe tid hos en forskningsgruppe ved University College i London. Covid-19 ville det litt annerledes: Nå foregår NAFOL-seminarene, konferansene og internasjonalt samarbeid stort sett på digitale plan. Dette kan ikke erstatte fysiske møter, men jeg er utrolig glad for at vi lever vi en tid hvor slik teknologi sørger for at man kan opprettholde faglig utveksling. Deltakelsen min i NAFOL har betydd veldig mye for meg både med tanke på å bli kjent med dyktige fagpersoner, men ikke minst andre stipendiater og å få en arena for å diskutere og dele min forskning. Jeg håper at min forskning kan vise at hverdagsforestillinger studenter har, ikke begrenser, men muliggjør deres læring (av molekylærbiologi). I den forbindelsen er det helt avgjørende at læreren vet å bygge undervisningen rundt både elevene sine forestillinger og de vitenskapelige synspunktene. Etter fullført doktorgrad har jeg en drøm om å fortsette å forske på nettopp dette komplekse samspillet som konstituerer (god) naturfagsundervisning, men jeg ser også frem til å ha mer kontakt med studentene igjen.