Rommetveit sommerskole

Sommerblogg om Rommetveit sommerskole

Å være med på en sommerskole ved Hardangerfjorden på Stord utenfor Bergen var en eksotisk og litt uvirkelig opplevelse, som å gå oppdagelsesferd i eget land. Høgskolen Stord Haugesund hadde vertskapet for denne sommerskolen, med forskerskolen NAFOL og Grieg Research School som samarbeidspartnere. Fra 8. til 11. juni var fokus på ett tema, improvisasjon, og for NAFOLs del improvisasjon knyttet til utdanning.

Hardangerfjorden.foto

Hardangerfjorden i kveldsdis.

Temaet viste seg å være rikt, og det var mulig å vri og vende på temaet gjennom ulike innfallsvinkler for å utvinne små og store innsikter. En innsikt var at mennesker alltid improviserer i sær i mellommenneskelige møter. I mellommenneskelige møter, som mellom lærer og elev, fins både en viss forutsigbarhet, og en viss risiko.

Sosiologen Erving Goffman har sagt omtrent dette: «How can you know the dancer from the dance»? Han peker dermed på noe som er karakteristisk for improvisasjon, nemlig at i improvisasjonen vises noe både av hvem en person er, og hva en person mestrer, eller ikke mestrer.

«Skillful improvisation»

Det var ingen tilfeldighet at temaet for sommerskolen var «The Art and Science of Improvistaion in Education». Det fantes to åpenbare grunner for temavalg. Den første var at Knut Steinar Engelsen som var leder for organiseringen av sommerskolen også leder et forskningsprosjekt (IMTE) støtt av Norges forskningsråd.

Knut Steinar Engelsen.foto

 

 

 

 

Knut Steinar Engelsen primus motor.

Deltagere i IMTE-prosjektet ved HSH.foto

 

 

 

 

Deltagere i IMTE-prosjektet ved HSH.

Ved sommerskolen presenterte deltagerne pågående forskning om improvisasjon innenfor ulike fag, lærerstudenters improvisasjon for eksempel i forbindelse med power pointpresentasjoner, og i forbindelse med matematikkundervisning.

Den andre åpenbare grunnen var samarbeidet med Grieg Research School, en forskerskole med et ankerfeste ved høgskolen gjennom Magne Espeland og musikkseksjonen der. I musikk blir resultat av improvisasjon hørbart og sanselig til stede.

GAIMPRO.foto

GAIMPRO

Dette fikk deltagerne ved sommerskolen erfare ved ulike anledninger, men kanskje spesielt tydelig når GAIMPRO-gruppen (som bestod av lærere ved Grieg Academy of Music) viste hvordan improvisasjon i jazz er knyttet opp mot et par faste strukturer, og lyttende samspill innenfor disse strukturene. For å bli en flink improvisator må man kunne mye, og improvisasjon krever trening.

«For what purpose?» og «Is it desirable?”

Gert Biesta holdt en tankevekkende og briljant key note-forelesning knyttet til hva utdanning er til for. Biesta har under de tre seneste årene vært gjesteprofessor i NAFOL, og hans gjentatte spørsmål gjeldende forskning innenfor utdanning har vært hva hensikten er med undervisning og forskning, og  om denne hensikten er ønskelig. Slik gjorde han også i sin key note nå.

Teater Momentum.foto

 

 

 

 

Improvisasjon med Teater Momentum.

Gert Biesta.foto

 

 

 

 

Gert Biesta foreleser.

Dermed lenket hans forelesning godt til den key note jeg var invitert til å holde om narrativ filosofi og improvisasjonsteater. Med inspirasjon fra filosofen Paul Ricoeur pekte jeg på, at all improvisasjon bygger på de grunnleggende verdier en person er bærer av.  Forelesningen var en lecture performance i samarbeid med Teater Momentum. Playbackteater bygget på publikums minner av møter var klangbunn for forelesningens refleksjon over hvordan fortid, nåtid og fremtid veves sammen i fortellingen. Også i denne kombinasjonen av kunstnerisk formidling og forelesning ble det pekt på betydningen av strukturer for improvisasjonen, av trening og av lyttende samspill.

Er improvisasjon i utdanning annerledes enn i kunstnerisk formidling?

Et spørsmål som ble vekket under sommerskolen var, om improvisasjon i utdanning muligens er et underbelyst tema. Svaret var et helt klart ja. Det fins et potensial i improvisasjon som for eksempel prosjekt som IMTE kan bidra til å utvikle kunnskap om. Å kunne improvisere gir en spesiell glede, og gjør at individer og grupper utfordres til lyttende samspill langt utover jazzimprovisasjon og andre kunstneriske uttrykk.

Keith Sawyer.fotoKeith Sawyer, kjent amerikansk improvisasjons- og kreativitetsforsker, var invitert, og han kom og snakket i sin key note om betydningen av improvisasjon og kreativitet i alt fra barns lek til organisasjonsutvikling.

 

 

 

 

Et avgrenset tidrom ble skapt ved sommerskolen

Jeg innledet denne bloggen med å nevne hvor eksotisk disse dagene opplevdes. La meg avslutte med å peke på det avgrensede tidrom som omsluttet disse dagene på en spesiell måte. Naturrommet med snødekkede fjelltopper, og anelsen av Folgefonna et sted nære ved. Hardangerfjorden var sterkt til stede som en verdifull scenografi.

Øyboerne.fotoOg så var det disse øyboerne: Det fantes et team ved høgskolen, bestående av lærere, administratorer, service-personale, phd.-studenter, og masterstudenter som arbeidet med en dugnadsånd som imponerte.

 

 

 

 

Phd.-student og NAFOL-student Øystein Kvinge (ved elgitar på bildet) hadde den operative ledningen av denne imponerende gjengen. Og ikke nok med det: deltagerne fikk være med om en kveldstur på Hardangerfjorden med en dampbåt eller med en seilbåt, drevet på frivillig basis. De som tok hånd om oss på båtene med godt humør, viste at de kunne holde både en dampbåt og en seilbåt i gang.

Huldra.foto

Ved grillparty fikk deltagerne møte den dansende huldra i fjæra, et improvisatorisk fenomen som måtte forklares for de internasjonale gjestene ved sommerskolen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Galleri Giga.fotoOg en heldig fikk av NAFOL-studentene en figur fra galleri Giga som minne.

 

 

 

 

 

 

 

Hensikten med sommerskolen

Klasserom.fotoUten phd.-studentene som hadde forberedt sine presentasjoner, hadde sommerskolen allikevel ikke vært en minneverdig sommerskole. Sommerskolen var arrangert for å gi phd.-studenter en møteplass for utvikle sine prosjekter, og tid til å kommunisere (mest på engelsk). Her fungerte NAFOLs koordinatorer, inviterte gjesteforelesere, og sakkyndige responsgivere som et annet velfungerende team. Det å gi respons på arbeid, som er i prosess, er en nennsom oppgave. Den krever nettopp strukturer, kompetanse og lyttende samspill. På bildet: NAFOLstudent Tony Burner med Line Wittek som opponent (ved prosess-seminar).

 

 

Studentene som inviterte til kritisk og støttende respons gjorde seg selv sårbare, utsatte seg for risiko, men hadde dermed mulighet for å få gode innspill til utvikling av sine forskningsprosjekter. Sommerskolen fungerte både inspirerende og bevisstgjørende, og takket vare arrangørenes generøse og inkluderende samarbeid, skaptes gode møtepunkter for forskere fra ulike kunnskapsfelt.

 

Sommerbloggerhilsen fra

Anna-Lena Østern

(De fleste fotografiene har Marit Kullid tatt)