Konferanseblogg

EECERA 31. august – 3. september 2016, Dublin

Skrevet av Soern Finn Menning

Eecera logo. illustrasjon

Siden Anja Pesch har gitt generell informasjon rundt ECCERA konferansen i hennes blogg, vil jeg konsentrere meg om noen erfaringer jeg har gjort på en konferanse av denne størrelsen.

Når det gjelder «keynote speakers» er en internasjonal og stor konferanse som ECCERA en mulighet å bli kjent med forskjellige tilnærminger til barnehagepedagogikk. Det var spennende hvordan de enkelte representanter argumenterte og hvilke logikker som sto bak. Forskjellen fra standpunktet til en politiker, til en medarbeider i en internasjonal komite, og f.eks. de som er involvert i utdanningen og nærmest praksisfeltet var spennende å observere. Skillet mellom det tilsynelatende objektive evidensbaserte forståelsen av kunnskap og en åpen normativ tilnærming ble åpenbart.  

Når det gjelde de parallelle «sessions» inneholder en konferansen på denne størrelsen en utfordring. Ved at det tilbys en enorm bredde av tematikker, gjør dette, som Anja påpekte, utvalget vanskelig og kvaliteten av innleggene er også varierende. Dette gjenspeiler til en viss grad «early education» feltet. Samtidig fant jeg noen foredrag som var spennende, enten fordi jeg kunne dra noen paralleller til eget forskning, eller de åpnet opp for nye temaer. Men det må sies at dette delvis var tilfeldig og det er ikke enkelt å finne fram i jungelen av temaer. Jeg vil derfor beskrive fire strategier jeg kom frem til for å velge ut foredrag på en konferanse i denne størrelsen og håper at dette kan være nyttig for andre:

  • eccerabildet2-webTemaer/forskningsfelt/Metoder som er i nærhet av egen forskingen. Det mest nærliggende er å orientere seg i forholdt til eget forskningsfelt. Her er det også viktig å holde øyne åpen for andre forskningsfelt som bruker en lignende metode eller forskningsdesign.
  • Forskere som en ønsker å bli kjent med og ha mer kontakt med. Større konferanser tilbyr mulighet å møte personene bak forskningen en har lest om. «To put a face (eller til og med en e-mail og første personlig kontakt) to a name», er en viktig del å bygge opp et nettverk innenfor forskningen som gis mulighet for på større konferanser.
  • Temaer en vet ingenting om, men som høres inspirerende ut. Mens de første to punktene er nok strategisk, er dette noe som kan hjelpe å holde øyene åpen for spennende temaer som en ikke har jobbet med (men muligens alltid hatt interesse for). Selv om ingen av oss kan tenke det seg nå, det kommer en tid etter ph.d.-en. Jeg valgte ut en sesjon rundt «humor i barnehage» i hovedsak fordi jeg lurte på, hvordan det egentlig går an å forskes på dette…
  • Støtte opp for kollegaer. Når en er underveis på en internasjonal konferanse er det en mulighet å bli kjent med kolleger fra egen institusjon. Å støtte opp for hverandre er da en naturlig del av dette.

Så da gjelder det bare å finne ut en god miks av dette.

Når det gjelder mitt eget foredrag var det nok mest nyttig i forhold til å øve seg på å holde foredrag foran et internasjonalt publikum, og hjelper meg å møte fremtidige konferansen med mindre nervøsitet. Jeg kunne også introdusere prosjektet og tema til feltet og håper at det kan bygge opp interessen for fremtidige innlegg. Så sluttspørsmål er det om det kan anbefales å dra på konferansen av denne størrelsen og bredden. Jeg tenker «ja», spesiell til en første kontakt og for å få en oversikt, men under forbeholdene jeg har beskrevet oppe. I så fall er det et godt tillegg til den intensive faglige dialogen på mindre seminarer eller konferanser.

 

Hilsen

Soern