Konferanseblogg

NSFL14

Om nerver og teorinerder på konferanse

Skrevet av Anette Hagen

I november i år fikk jeg muligheten til å dra på den 14. nordiske konference om SFL og socialsemiotik (NSFL 14) i Aalborg med støtte fra NAFOL. Jeg var ekstra spent på hvordan det ville være å holde innlegg på denne konferansen fordi den samler forskere innenfor et spesifikt teoretisk felt: SFL (systemiskfunksjonell lingvistikk) og sosialsemiotikk. Selv har jeg jobbet med sosialsemiotikk bare de siste to årene. Konferanseinnlegget mitt handlet om rytme i litterære apper, og i dette prøvde jeg meg til en viss grad på teoriutvikling. Derfor var jeg ganske nervøs for å legge det fram i det jeg så for meg skulle være et selskap av systematikere og teorinerder.

Jeg har holdt et innlegg med noe av den samme tematikken tidligere, på verdenskonferansen for multimodalitet (9ICOM) i august. Paperet til NSFL 14 var en videreutvikling av dette innlegget. På 9ICOM skulle jeg holde innlegg på den siste parallellsesjonen siste dag, og flere kjente forskere hadde innlegg samtidig. Resultatet var for det første at jeg satt på nåler gjennom hele konferansen fordi jeg var spent på å holde mitt eget innlegg, og for det andre at det var nokså glissent i rekkene da innlegget mitt ble holdt. Derfor var jeg spent på om jeg kanskje kunne få flere konstruktive og spennende tilbakemeldinger på innlegget mitt denne gangen. Da programmet kom, viste det seg imidlertid at jeg hadde fått siste parallellsesjon siste dag nok en gang. Jeg måtte bare avfinne meg med at dette var min skjebne, før jeg satte meg ned og hørte på alle de interessante innleggene på konferansen, nok en gang med klump i magen for mitt eget innlegg.

Denne gangen ble det likevel annerledes. Det var ikke slik at mange allerede hadde reist før siste innlegg, og det kom mange for å høre på. Diskusjonen etter innlegget ble etter min oppfatning både interessant, litt filosofisk og konstruktivt kritisk. Det var ikke minst veldig morsomt å få reaksjoner og tilbakemeldinger på det jeg vanligvis sitter ganske alene med.Jeg kunne ta med meg flere innspill hjem som jeg kan bygge videre på.

I tillegg må det trekkes fram at jeg, særlig gjennom å høre på plenumssesjonene, lærte mer om SFL, som sosialsemiotikken bygger på. Dette skaper en bredere forståelse for mitt eget felt. Dessuten var det en konferansemiddag, der man fikk muligheten til å bli bedre kjent med nordiske kolleger som holder på med det samme som en selv. Det viste seg at systematikerne og teorinerdene, som jeg tidligere var litt redd for, var en samling ytterst vennlige og velvillige sjeler. I det hele tatt har jeg fått mye ut av denne konferansen, særlig faglig, men også litt sosialt.

Top