Konferanseblogg

Reiseblogg fra IASCE International Conference 2019

Skrevet av Beathe Liebech-Lien

21-24 mars 2019 inviterte The International Association for the Study of Cooperation in Education (IASCE) til en internasjonal forskningskonferanse i Taipei. Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med Taiwan Cooperative Learning Project (TCL), Japan Association for the Study of Cooperation in Education (JASCE) og National Taipei University of Education.

IASCE arrangerer konferanser rundt om i verden omtrent hvert andre år. Denne gangen hadde det imidlertid gått noe lenger tid mellom konferansene og sist konferanse ble arrangert i Danmark 2015. Allerede i oppstarten av doktorgraden min var målet mitt å delta på og presentere forskningen min på denne konferansen. IASCE- konferansen bringer sammen forskere innenfor Cooperative Learning fra hele verden og årets konferanse hadde deltakere fra 24 land, jeg den eneste fra Norge. Innenfor dette forbundet er mange av de som jeg baserer forskningen min på og de som har vært med på å utvikle ulike retninger innenfor samarbeidslæring. Under årets konferanse markerte IASCE sitt 40 års jubileum og det var flere forskere som var tilstede som hadde vært med fra starten.

Når informasjon kom ut om at det skulle holdes konferanse i Taipei var det bare å brette opp ermene og arbeide med abstract for presentasjon for innsending. Innlevering av abstract måtte gå gjennom en dobbel blind review process. I frykt for at bidraget mitt ikke kom til å bli valgt ut, valgte jeg for denne konferansen å levere inn to abstract for å øke sjansene. Et forslag om Paper Presentasjon og en Roundtable. Etter noen måneder med ventetid på svar, var det med stor forundring det en morgen lå to mail innboksen min. Begge abstraktene hadde blitt akseptert. Etter en kort gledesrus så gikk det over til hvorfor i alle dager sendte jeg inn to og hvordan holder man egentlig en Roundtable?

På hver konferanse deler ut IASCE ut to Bursary awards til blant sine medlemmer som dekker konferanseavgift og kostnader under konferansen. Jeg var så heldig å få tildelt denne etter søknad, der jeg skrev om forskingsprosjekt og hvordan jeg videre ville bruke konferansen i mitt videre arbeid. Både for å skape meg et forskningsnettverk innenfor Cooperative Learning, men også hvordan jeg ville praktisk bruke det jeg lærte inn i arbeidet mitt i skolen og rollen min som offentlig ph.d.

Så plutselig kom mars og avreise til konferansen. Jeg var spent på hvordan denne konferansen kom til å bli og hvordan tilbakemelding jeg kom til å få på forskningen min. Det som skiller IASCE-konferanser fra andre konferanser er at alle presentasjoner må inneholde Cooperative Learning aktiviteter. Alle presentasjoner skal aktivisere tilhørerne og innby til dialog og læring. For å si det slik så ble det fire intensive konferansedager med mye aktivitet.

Roundtable

Min Roundtable var allerede satt opp på konferansens første dag. Formålet med en Roundtable diskusjon er å skape dialog om en bestemt idé eller et prosjekt. Det er en ideell måte å få tilbakemelding på arbeidet sitt, lære om andres forskning og skape nettverk sto det i konferanseinformasjonen. Lite visste jeg hvor sant det var når jeg startet opp min 45 minutters Roundtable. Tittel på økten min hadde navnet: Site-based professional learning with action research as an important tool to support teachers to implement Cooperative Learning.

Med utgangspunkt i funnene fra første år i forskning og utviklingsprosjektet mitt, hadde jeg lagt opp til en diskusjon rundt læreres læring og implementering av samarbeidslæring. Det å få se forskere verden over diskutere mine funn og tanker med engasjement og nysgjerrighet var en stor opplevelse. Diskusjonene fra økten fortsatte med andre forskere over lunsj og videre gjennom konferansen. På mange måter ble denne presentasjonen for meg en døråpner inn i forskningsmiljøet i Cooperative Learning. Jeg vil anbefale alle å holde en Roundtable om de får mulighet for det.

Paper Presentasjon

Dagen etter hadde jeg en paper presentasjon med utgangspunkt i funnene i min andre delstudie. Der jeg fokuserte på et lærerteams samarbeid med proaktive aksjonsforskning som verktøy i implementeringen av Cooperative Learning. Paper sesjonen var organisert med tre presentasjoner i en 90 minutters sesjon. Hver presentasjon hadde 25 minutter. Det var interessant å møte andre som også hadde aksjonsforskningstilnærming. 25 minutter går fort, i alle fall når jeg skulle inkludere to små samarbeidslæringsstrukturer for å aktivisere tilhørerne. Det ble noen diskusjoner og spørsmål under denne sesjonen også.

I løpet av de intensive konferansedagene i Taipei deltok jeg på mange spennende presentasjoner og fikk innblikk i pågående forskning. Jeg fikk også deltatt på flere workshop i Cooperative Learning og flere ideer derfra ble allerede tatt i bruk når jeg kom tilbake og skulle et nytt workshop med et lærertrinn uka etter. Konferansen bød også på en mulighet til å bli kjent med Taiwans kultur og mat, skolebesøk og ikke minst nettverksbygging.

Jeg gleder meg allerede til neste konferanse og avslutter med en stor takk til NAFOL for økonomisk støtte til reisen.

Top