Konferanseblogg

IRSCL 2019 – Silence and Silencing in Children’s Literature

Skrevet av Sissil Lea Heggernes

Bildecollage barnelitteratur

International Research Society for Children’s Literature var samlet til verdens største konferanse for barne- og ungdomslitteratur 14.–18. august. Min forskergruppe på OsloMet, Challenging Picturebooks in Education, deltok med et panel, og jeg var så heldig å få presentere mitt bidrag i selskap med professor Åse Marie Ommundsen, professor Björn Sundmark og førsteamanuensis Gunnar Haaland. Mer om dette senere!

For en som har jobbet mange år i videregående skole, var det en spesiell følelse å ankomme konferanselokalet Norra Latin. Dette historiske bygget huset i mange år Sveriges mest prestisjefylte gymnas, og har også funnet sin vei inn i litteraturen i Sara Bergmark Elfgrens roman med samme navn. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha føltes å tre inn i en kopi av et italiensk renessansepalass, titte opp på malerier av Sveriges mest anerkjente kunstnere, for så å haste av gårde til latintimen.

Norra Latin. Bygning. Foto

Temaet for konferansen var «Silence and Silencing in Children’s Literature». Selv om dette ikke er et eksplisitt fokus i mitt prosjekt, var det et tema som det var lett å skrive et abstrakt om. Jeg har gjort en klasseromsstudie om hvordan interkulturell kompetanse kan fremmes gjennom bruk av bildebøker. Et fokus på interkulturell kompetanse fordrer at alle inkluderes. En av bieffektene i prosjektet var også at flere elever ble aktiviserte gjennom å diskutere bildebøker, enn ved jobbing med «vanlige» bøker.

Kongressen samlet over 500 deltakere, og det var et overveldende antall spennende presentasjoner å velge mellom. To av høydepunktene var key notes med Vanessa Joosen fra universitetet i Antwerpen og Temi Odumosu fra universitetet i Malmö. Begge kom inn på representasjon, et tilbakevendende tema i flere av presentasjonene. Hvem er representert i litteratur for barn og unge? Hvem gis en stemme, og hvem snakker for hvem? Dere kjenner sikkert svarene på disse spørsmålene. Flertallet av hovedpersonene er hvite, vestlige gutter. Kan så priviligerte hvite menn og kvinner skrive overbevisende om mennesker med en annen bakgrunn enn sin egen, og bør de det? Derom strides de lærde! De lærde strides derimot ikke om at vi må jobbe for mer inkluderende litteratur, som alle barn og unge kan kjenne seg igjen i og bidra til læring om andre perspektiver på verden.

Min egen presentasjon gikk inn i dette temaet. Hvordan kan bildebøker bidra til å gi alle elevene i klasserommet en stemme og samtidig lære om andre kulturer? Jeg beskrev hvordan elevene i min studie brukte bildene som en læringsstrategi. Bildene hjalp dem å forstå boka, selv om settingen var fremmed. De hadde også god nytte av dialoger i små grupper. Gruppene hjalp hverandre til å skape mening, og gjorde det lettere å ta ordet i klassen.

Sissil Heggernes presenterer sin tekst. foto

En fordel med å presentere sammen med to kjente professorer er full sal! Publikum ble veldig engasjerte av presentasjonen våre, og stilte mange spørsmål. Det var spesielt morsomt at den første som responderte på presentasjonen min var kvinnen bak begrepet ikonotekst , Kristin Hallberg, som jeg hadde referert to dager tidligere da jeg satt og skrev ferdig et kapittel. Etterpå var jeg høyt oppe, før lufta gikk ut av meg i løpet av kvelden. Det er utrolig hvor mye energi man bruker på en 20 minutters presentasjon!

Konferanser gir gode muligheter for å bygge nettverk, og se mer av verden. Jeg har blitt kjent med forskere fra flere kontinenter, Stockholm og fått utfordret egen tenkning. Tusen takk til NAFOL som muliggjorde deltakelsen på IRSCL gjennom generøs økonomisk støtte!

Top