Konferanseblogg

The 8th International Conference on Education and Social Justice

5.–7. oktober, Honolulu, Hawai’i, USA

Skrevet av Beate Goldschmidt-Gjerløw

Under et av mine første seminarer med NAFOL i april 2018, hadde vi en inspirerende forelesning av Tony Burner om hans utbytte av å være med i NAFOL-nettverket og hans anbefalinger for oss stipendiater. Hans hovedbudskap var: Kom dere ut av landet, delta på internasjonale konferanser og ha et forskeropphold ved et utenlandsk universitet! Min kjære NAFOL-venninne, Kristin Gregers, viste meg omtrent samtidig nettsiden til frigjøringspedagogen Kevin Kumashiro hvor det var utlyst: Call for abstracts to The 8th International Conference on Education and Social Justice, 5-7. October, Honolulu, Hawai’i, USA. Sosial rettferdighet, utdanning, Kevin Kumashiro og Honolulu? Sosial rettferdighet er en hjørnestein i mitt samfunnsfagdidaktiske prosjekt, Kevin Kumashiro er en stor inspirasjonskilde og Hawai’i har alltid vært et sted jeg visste jeg skulle besøke en gang i livet. Men, deadline for abstract var innen tre dager og jeg tenkte: Hjelp, jeg har jo aldri skrevet et abstract for deltakelse på en internasjonal konferanse før! Heldigvis, så har jeg i meg en god dose av Pippi Langstrømpe sin filosofi «Dette har jeg ikke gjort før, så det får jeg helt sikkert til». Og slik gikk det. Abstractet ble sendt i hui og hast til USA, og noen uker senere fikk jeg beskjed om at det var «accepted». Da var det bare å kaste seg rundt – søke midler for konferansedeltakelse fra Universitetet i Agder og NAFOL, booke flybilletter og hotell, og så var det gjort. I oktober samme år satte jeg kursen vestover. Etter det som virket som en evighet og tre mellomlandinger var endelig tiden kommet for å si: Aloha, Honolulu!

Samtidskonteksten

Det var en spesiell tid å reise til USA på en konferanse om sosial rettferdighet i oktober i fjor, særlig da jeg skulle presentere om lærernes forebyggende (eller delvis mangel på) undervisning om seksuell vold, fordi #metoo-debatten hadde skapt furore både i offentlig media og på sosiale medier det siste året, president Trump hadde under en tale i tidlig oktober latterliggjort Christine Ford, som hadde beskyldt daværende kandidat for høyesterettdommer, Brett Kavanaugh, for seksuelle overgrep, og i dagene under konferansen ble sistnevnte utnevnt til høyesterettdommer. Dette var på alle amerikanske nyhetskanaler og dermed på alles lepper. Denne konteksten forsterket min allerede sterke tro på viktigheten av å bidra til å forme unge mennesker seksuelle atferd gjennom undervisning om hva som er akseptabel og uakseptabel seksuell atferd. Det bør være en sentral del av skolens oppdrag som medvirker til demokratiseringsprosesser å sikre at alle mennesker, uansett kjønn, legning, alder eller sosiale posisjon blir sikret grunnleggende seksuelle menneskerettigheter som blant annet baserer seg på frihet til seksuell aktivitet basert på samtykke.

Konferansen og round table-presentation

The International Conference for Education and Social Justice tiltrekker seg årlig både akademikere og representanter for sivilsamfunnet som er opptatte av hvordan man kan fremme sosial rettferdighet gjennom utdanning. Totalt i år var det rundt 200 deltakere, hvorav flesteparten var fra USA, men det var også noen fra Japan, Sør-Afrika og én fra Norge: meg. Tema for 2018-konferansen var Movement Building for Equity and Justice in Education. Dette var særdeles relevant for meg, fordi jeg forsker blant annet på hvordan samarbeid blant lærere i samfunnsfagsseksjonen påvirker i hvilken grad lærere tar opp sensitive og kontroversielle tema knyttet til kjønn, seksualitet og seksuell vold. Mitt bidrag til konferansen var deltakelse i en «round-table session» hvor jeg presenterte funn fra min kvantitative studie blant 64 samfunnsfaglærere fra hele Norge. Det var en veldig fin opplevelse, fordi på min session var vi kun to stykker som presenterte, og det gjorde at vi fikk masse tid til å få tilbakemelding fra de som hørte på. Min respondent, Carol Batker fra The University of San Francisco, ga meg konstruktiv tilbakemelding på hvordan jeg kunne spisse argumentene mine basert på de empiriske funnene.

Special Issue: International Journal of Critical Pedagogy

Tidsskriftet International Journal of Critical Pedagogy dedikerer i 2019 en spesialutgave hvor bidrag fra konferansen skal samles og videreformidles til et større publikum. Flere av innleggene under konferansen var linket til temaet mitt på ulike måter, noe som inspirerte meg til å skrive en artikkel som trakk inn noen av perspektivene som ble presentert. Jeg boblet over at inspirasjon etter at jeg kom hjem fra konferansen i høst, og bestemte meg for å sende inn et artikkelutkast til spesialutgaven med foreløpig arbeidstittel Collective Teacher Action: Cooperation and Management in Education for Sexual Justice. Bidragsyterne får vite i løpet av mars om artikkelen blir tatt med i spesialutgaven eller ei. Jeg krysser fingrene.

Sist, men ikke minst: Soul Therapy

Min amerikanske sjelevenninne, Monica Shokrai, fløy fra Boston til Honululu for at vi skulle ha noen dager sammen i forkant av konferansen. Selv om vi bor på forskjellige sider av jordkloden, ser vi hverandre omtrent annethvert år og vi er bestandig connected digitalt på en eller annet måte – helt klart «soul sisters». Gjensynsgleden var stor, og vi bega oss ut på det ene hawaiianske eventyret etter det andre på road trip rundt øya Oahu.

Konferansen og dagene i forkant var virkelig et eventyr. På toppen av det hele, inviterte jeg Kevin Kumashiro på et cafébesøk, og vi snakket sammen om livet, akademia og det å være et helt menneske i akademia. Noe av det som gjorde konferansen spesiell var at Kevin hadde en halvtimes meditasjon for alle som ønsket å delta hver morgenstund. Slik lærte jeg viktigheten av å meditere seg gjennom dagen – som i all hovedsak handler om å konsentrere seg om en ting om gangen – ikke multitaske, og puste så dypt at magen ekspanderer seg. Med utgangspunkt i hans meditasjonsteknikker, har jeg begynt å tenne et lys i all stillhet på badet en gang i løpet av dagen, mens jeg bare puster dypt. Det er fint. Ideelt sett, skulle denne bloggen også ha hatt et bilde av meg og han, men jeg ble så fascinert av hans rolige og vakre vesen at jeg glemte å spørre.

Mahalo til NAFOL for konferansestøtte! Det kunne ikke ha vært mer givende på alle måter.

Beathe Goldschmidt-Gjerløv. photo
Waimea Waterfalls. photo
Waimea Waterfalls
Aloha State - patent. photo
Aloha State – patent
Lanikai Beach. photo
Lanikai Beach
Hawaiiansk blomsterkrans - Lei. photo
Hawaiiansk blomsterkrans – Lei
Top