Konferanseblogg

ECQI 2019 Edinburgh

Skrevet av Nina Fallingen

BIldecollage av Nina Fallingen på konferanse og bygninger. ECQI 2019 Edinburgh.

I februar var det med stor spenning og bittelitt frykt jeg satte meg på flyet til Edinburgh for å delta på konferansen European Congress of Qualitative Inqury (ECQI), og holde min første konferansepresentasjon. Jeg hadde ‘varmet litt opp’ ved å besøke denne konferansen i 2018, så jeg visste at jeg kom til en konferanse med en inkluderende atmosfære og spennende presentasjoner og workshops. Konferansen ble holdt på Universitetet i Edinburgh, og store deler av campus besto av bygninger som ville passet rett inn i Harry Potter universet.

Tirsdag 12. februar var en pre-konferansedag med ulike workshops, i ulike tema. Jeg deltok på workshopen Visual inquiry in qualitative research: from tacit knowledge to new materialisms, som ble holdt av Professor Richard Siegesmund og Professor Kerry Freedman fra USA. På workshopen deltok det forskere og ph.d.-studenter fra ni forskjellige land, og vi måtte arbeide i grupper med ulike oppgaver. Dette var en myk start på konferansen, og bidro til at jeg nå hadde noen kjente fjes å hilse på resten av uken. De neste dagene dukket det opp flere jeg hadde møtt på ICQI i 2018 og det var hyggelig og nyttig. Dette førte til flere nye kontakter, og at jeg endte opp på ‘vorspiel’ sammen med flere norske og nordiske konferansedeltakere før konferansemiddagen.

Konferanseprogrammet var spekket av spennende presentasjoner, og jeg møtte flere av menneskene bak de tekstene og teoriene jeg forholder meg til i arbeidet mitt. Blant andre Ken Gale, som har skrevet boken Madness as Methodology, Patti St.Pierre som skriver mye om post-kvalitativforsking og David Rousell som er en av driverne bak BioSocial Research Lab ved Manchester Metropolitan University. Ble nesten litt starstruck.

Dette var også konferansen hvor jeg skulle holde min første presentasjon. Jeg ble så glad da jeg fikk vite at abstractet mitt ble godkjent i høst, etter det har jeg kjent på en eskalerende gruing. Men nå var det altså ingen vei tilbake. Presentasjonen var satt til 08.30 fredag morgen. Dette var en time tidligere start enn onsdag og torsdag, i tillegg skulle konferansemiddagen holdes torsdag kveld. Phu, tenkte jeg, det vil jo sørge for at det ikke kommer så mange. (Kjente jeg gruet meg litt mer enn litt, når jeg tenkte dette.) Fredag morgen kom, og jeg skulle snakke om Nature-based research? – Challenges in teaching for deconstructing anthropocentrism for ecological sustainability in Art & Crafts teacher education. Det var 12 i salen, og jeg skulle dele en time med to andre presenterere. Jeg skulle være først. Alt det tekniske fungerte, litt mumling i starten og presentasjonen ble holdt. Fikk mange gode tilbakemeldinger, spørsmål og mailadressen til to av tilhørerne. Vel overstått.

Som en extra-super-bonus med dette konferansebesøket, fikk jeg også kontakt med, og avtale ny medveileder til prosjektet mitt videre.

Vil takke NAFOL for å ha bidratt økonomisk til denne reisen, og ikke minst for alle de andre opplevelsene og kunnskapen jeg har privilegiet av å ta del i gjennom å være en del av denne forskerskolen.

Top