Konferanseblogg

ECER

Skrevet av Kristin Gregers Eriksen

Min første deltakelse i den store, internasjonale konferansen ECER (den årlige konferansen til EERA – European Educational Research Association) var en spennende opplevelse på mange måter. Jeg var i utgangspunktet ganske frustrert over at konferansen akkurat dette året var lagt til det noe vanskelig tilgjengelig stedet Bolzano på italiensk side av Syd-Tyrol, siden reiseruta ble lang, dyr og kronglete. Men da jeg kom frem, skjønte jeg at det var verdt bryet. For et sted å være på konferanse! Nå har jeg vært med på noen konferanser tidligere, og synes ofte at det nærmest ikke er merkbart hvor man er – stort sett går det i ett med presentasjoner, foredrag og måltider på innsiden av et konferansehotell eller universitet. Men denne gangen krevde også omgivelsene oppmerksomhet. Det ble til og med tid til litt sightseeing i den koselige byen, og utforsking av alpelandskapet.

Å presentere paper på et slott

Sammen med Mari Jore fra Høgskulen på Vestlandet (og NAFOL kull 8), presenterte jeg paper med tittelen Nordic Exceptionalism in Social Studies Educational Discourse – The Case of Norway. Stedet for presentasjonen var intet mindre enn et middelaldersk vinslott, omgitt av en stor hage med vinranker. Vi brukte mye tid på å forberede presentasjonen, ikke minst leste vi den høyt for hverandre flere ganger. Dette var en god strategi, for jeg var tryggere enn jeg pleier å være på slike presentasjoner, ikke minst når det gjaldt det å presentere på engelsk. Vi fikk noen relevante spørsmål og innspill, og det var også en annen presentasjon i vår sesjon som var veldig interessant for oss. Likevel var jeg litt skuffet over at sesjonene ikke var bedre satt sammen. Vi oppdaget et par presentasjoner som var helt tett opp til vår tematikk i andre sesjoner, og et par av innleggene i vår sesjon lå langt unna både tematisk og epistemologisk. På en så stor konferanse må en lese programmet og abstraktene nøye og mye for å få med seg alt som er relevant, og uansett oppstår det gjerne kollisjoner mellom flere interessante innlegg. Jeg så i ettertid at jeg hadde gått glipp av noen mulige interessante faglige møter.

Posterpresentasjon for første gang

Denne gangen hadde jeg også en posterpresentasjon, og det var første gang for meg. I forkant forhørte jeg meg med kollegaer for å få tips om å lage posteren, og det var ikke så mange å oppdrive som hadde erfaring med det. På den noe kronglete reisa oppdaget jeg en mulig grunn til det, for med bare en liten koffert som bagasje måtte jeg frakte posteren i hånda hele veien fra flytog, fly, buss, tog og til beins. Presentasjonen var organisert slik at jeg stod i en gang sammen med andre med postere på lignende tematikk, og andre deltakere kunne gå gjennom utstillingen den halvannen timen vi var bedt om å stå der, og spørre spørsmål. Jeg fikk mange hyggelige samtaler med forbipasserende, som hadde spørsmål av alle slag. Det var kanskje ikke så mange som jeg hadde håpet som var direkte faglig interessert i akkurat mitt tema. Jeg opplevde posterpresentasjon som en fin lavterskel-form for å delta på konferanse. Jeg tenker at denne formen egner seg dersom en er litt nervøs for å holde en hel paperpresentasjon, eller det å stå foran i et rom med publikum. Denne formen åpner også for mer interaksjon og samtale med andre deltakere. Men samtidig er det faglige utbyttet avhengig av hvem som kommer innom din «stand».

NAFOL-nettverket holder sammen

Jeg synes slike store konferanse kan være overveldende. Fordelen er at det er mye faglig å velge i, og mye å utforske. Samtidig er det ofte vanskelig å komme i kontakt med andre og «mingle» når det er så stort. Denne gangen var jeg veldig glad for å ha NAFOL-nettverket. Jeg reiste sammen med Mari fra kull 8, og det var mange deltakere fra begge våre NAFOL-kull med på konferansen. Dermed fikk vi sjansen til å henge med mange andre ph.d.-studenter fra Norge og møtes til middager, kaffe og annet med mer og mindre faglige samtaler. Jeg møtte også et par nye kontakter fra Norge og andre land som kan være relevante for meg faglig sett, men det var generelt utfordrende med så mange folk – da holder de fleste seg i grupper med dem de kjenner fra før.

Mine erfaringer og tips etter ECER 2018

  • Les programmet nøye når det er en så stor konferanse, og bruk tid på å velge ut sesjoner og sette sammen ditt personlige program. Vær målrettet når det gjelder personer du kunne tenke deg kontakt med.
  • Sjekk om konferansen har ulike tematiske/faglige nettverk, og bruk tid på å finne frem til det som er relevant for deg. Det er lettere å få kontakt med andre i mindre grupper.
  • Posterpresentasjon er en fin laverskelform, dersom du er usikker på det å presentere muntlig foran grupper, eller det å presentere på engelsk. Det er også en måte å lettere komme i snakk med andre på.
  • Sjekk om det er folk du kjenner litt eller har en tilknytning til som er på konferansen, og ta kontakt med dem. Hvis du er alene, ta selv initiativ til å møtes til lunsj, middag eller kaffe
Kristin Gregers Eriksen og Mari Jore sin presentasjon. photo

Presentasjonen vår var satt sammen av artikler fra våre ph.d.-prosjekt som omhandler ganske lik tematikk. Jeg og Mari møttes på ph.d.-kurs for en tid tilbake, og skjønte fort at vi kunne ha nytte og glede av samarbeid.
Plakat som viser at postern er plassert i gruppen "Social justice and Intercultural Education". Photo

Min poster handlet om presentasjon av samisk kultur og historie i samfunnsfagundervisning, og ble plassert i nettverket «Social justice and Intercultural Education».
Blomstermarked. Photo

Litt tid til sightseeing ble det. Her fra markedet, med blomster, frukt, grønnsaker og krydder.
Utsikt over Bolzano. Photo

Siste dagen tok vi oss en velfortjent tur med gondol opp i alpelandskapet før vi satte nesa hjemover.
Top