Konferanseblogg

IRSCL 2019 – Silence and Silencing in Children’s Literature

Skrevet av Lene Anundsen

Den temmelig lange bokstavrekka IRSCL står for et temmelig langt navn: International Research Society for Children’s Literature. Kongressen for 2019 ble arrangert i Stockholm, med Svenska barnboksinstitutet som arrangører, og fem hundre deltakere fra stort sett hele verden. Selv var jeg var med for første gang, sammen med to kolleger fra Universitetet i Agders forskergruppe innen barne- og ungdomslitteratur.

Tema for konferansen var Silence and Silencing in Children’s Literature. Mitt eget doktorgradsprosjekt har lite med barnelitteratur å gjøre – jeg forsker på litteraturundervisning i grunnskole for voksne innvandrere. Ikke helt innlysende da, å sende inn paper til en konferanse om barne- og ungdomslitteratur. På den andre side, hvis jeg skal vente med å holde paper til det kommer en konferanse om litteraturundervisning, migrasjon og voksenopplæring …. da må jeg nok vente lenge! Eller arrangere den konferansen selv, helst… En god løsning var å presentere paper som del av en større gruppe: Vi tre kolleger hadde et panel der den røde tråden var Students’ Voices in Literary Reading Practices. Samlet dekket vi barnehage, mellomtrinn og voksenopplæring, noe som fungerte godt som helhet.

Konferanseprogrammet var omfattende, med fjorten parallellsesjoner hver dag. Det var altså umulig å få med seg alt. Jeg satset på de parallellsesjonene som tematisk lå nærmest «mitt» felt, migrasjon og flyktningetematikk. Silence-tematikken la noen føringer, flere innlegg handle om «stemme»: bildebøker om migrasjon, for eksempel – er de skrevet av migranter eller på bakgrunn av migranters autentiske erfaringer, eller snarere av (for eksempel skandinaviske) forfattere som snakker på vegne av migrantene? I etterkant var jeg fornøyd med å ha valgt papers som tok opp overlappende tematikk, for de ulike innfallsvinklene viste seg å komplettere hverandre på en god måte. Og vi ble introdusert for nye forfattere og bøker fra andre deler av verden, i seg selv stimulerende.

Stadshuset i Stockholm. foto

Så ja, den faglige delen av konferansen var absolutt givende. Og i tillegg var vi jo i Stockholm, en veldig vakker og hyggelig by! Mottagelse med buffet på Stadshuset (bildet) var flott – det er her Nobelgallamiddagen arrangeres hvert år. Gøy å gå rundt og balansere tallerken og stettglass i så ærverdige omgivelser – selv om mingling alltid også er en smule slitsomt. Og vi var gjester på Junibacken, opplevelsessenter for barnelitteratur med fokus på Astrid Lindgren. Velkomsttalen ble holdt av en ung mann som presenterte seg som Nils Nyman. Nils Nyman, hvem er nå det? Da han fortalte at han var Astrid Lindgren’s grandson gikk det et sus gjennom publikum – oooooh, tenk barnebarn til selveste Astrid Lindgren! I denne forsamlinga er nok dette noe av det nærmeste man kommer det nesten-guddommelige… Etterpå fikk vi høre kjente barnebokforfattere – og illustratører snakke om arbeidet sitt. Interessant alt sammen, men nesten best å få ta Sagotåget etterpå, inn i Lindgrens univers. Befriende med et øyeblikk der man verken trengte konsentrere seg og notere stikkord eller mingle eller «bygge nettverk»…. Men bare oppleve, rett og slett.

Er glad jeg fikk med meg denne konferansen. Utgiftene tok imidlertid en god slump av driftsmidlene mine. Så takk til NAFOL som innvilget reisestøtte!

Top