Konferanseblogg

AAER-APERA-WERA joint international conference, University of Sydney, 2012

av Kari Smith, 22. januar 2013

Når du er på en stor internasjonal konferanse på ‘andre siden av verden’ og hører at noen bare roper “hei Kari” etter deg, ja da spisser du ører og øyne og ser deg rundt. Det var ekstra hyggelig å treffe en NAFOL-student, Ela Sjølie, midt i det internasjonale selskapet hvor Ela så ut til å føle seg godt hjemme.

Den Australske Association for Educational Research hadde slått seg sammen med Asian Pacific Educational Research Association og World Educational Research Association som arrangører av konferansen med mange deltagere fra Australia og Asia, men også fra andre steder i verden, deriblant norske og andre skandinaver. Programmet var variert med lokale og kjente gjesteforelesere som David Berliner, Arnetha Ball fra USA, og Kuan-Hsing Chen fra Kina. Alle er dyktige forelesere med utfordrende synspunkter.

Jeg hadde selv tre presentasjoner på konferansen, to i det generelle programmet, og en innenfor WERA delen av programmet. En av presentasjonene la frem forskning på utvikling av lærerens vurderingskompetanse innenfor et prosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune. Den andre presentasjonen i det generelle programmet var gjort i samarbeid med Knut Steinar Engelsen fra HSH og handlet om rektorers syn på utvikling av en ‘ vurdering  for læring’ kultur på skolen. Det tredje innlegget var plassert på WERA løpet i konferansen og presenterte et komparativt forskningsprosjekt om mentorutdanning sammen med Sven Erik Hansen fra Åbo Akademi Universitets pedagogiska fakultet i Finland. Her hadde jeg med meg to gode kolleger fra UiB, Ingrid Helleve og Anne Grethe Danielsen som hadde gjort en stor del av datainnsamlingen i Bergen. Det ble en travel konferanse, noe som etter min mening konferanser skal være. Men vi hadde også muligheter for å erfare hvor fantastisk Sydney er, kulturelt så vel som kulinarisk.

For meg ble konferansen en velkommen avslutning på en ca. 2 måneders forskningstermin ved Monash University i Melbourne. Oppholdet var givende på alle måter. Jeg fikk skrevet mye, ferdiggjorde internasjonale forskningssøknader og utvidet det profesjonelle og sosiale nettverket mitt. Dessuten ble jeg godt kjent med dagliglivet i en inspirerende by. The Faculty of Education ved Monash har prominente forskere innenfor NAFOL sitt virkningsfelt, og i tillegg til professor John Loughran (dekan), kjent for arbeidet med å utvikle  ‘A pedagogy for teacher education’, så kan navn som professorene Helen Watt og Paul Richardson nevnes. De jobber med som jobber med ‘motivation for teaching’ og kommer til NAFOL konferansen i 2014. Jeg kan love at vi har noe å se frem til. I tillegg så etablerte professor Philip Riley fra Monash  og jeg et internasjonalt forskningsprosjekt med en amerikansk og engelsk professor om frafall fra læreryrket. Med slike planer for fremtiden i kofferten, så var det godt å komme tilbake til Norge, selv om reisen var lang og møtet med korte dager, lite sol og kulde i Norge ga et lite sjokk, også for en erfaren globetrotter. Neste konferanse blir NERA på Island hvor NAFOL også skal ha en samling, og jeg tror nok Reykjavik blir like spennende som Sydney – i litt kjøligere klima, riktignok.