Konferanseblogg

Fremtidens fortellinger i morsmålsdidaktisk forskning

Blogginnlegg fra konferanse ved Åbo Akademi, Vasa, Finland 3.-4.desember 2015

Av Kirsten Linnea Kruse, kull 4

Med de vakre og intense tonene av Jean Sibelius’ Valse Triste ble den femte Nordiske konferansen i morsmålsdidaktikk (NNMF 5) åpnet i konferansesalen på Åbo Akademi i Vasa i Finland. Konferansen ble heldigvis ikke noen trist vals, men snarere et par dager med inspirerende presentasjoner som knyttet an til konferansens tema Framtida berättelser. Her var både den store fortellingen om et levende morsmålsfag i skolen og de små fortellingene fra klasserommet. Her var forskning om narrative innslag i elevers fagskriving og ulike blikk på elevers skriftlige, muntlige og multimodale fortellinger og mye mer…….

Skjermbilde-web

Åbo Akademi i Vasa som var vert for konferansen, er en snart 100 år gammel institusjon som utdanner svensktalende lærere i Finland. Åbo Akademi holder hus i en gammel og flott nyrestaurert fabrikkbygning med en nydelig beliggenhet ved Vasas vannlinje mot den botniske bukten. Dette var flotte rammer for konferansen som ble ledet på beste vis av Anna Lena Østerns forskerkollega Ria Heila Yllikallo, professor i morsmålsdidaktikk ved «Akademil», som Åbo akademiet blir kalt på folkemunne.

Med sine omtrent 80 deltakere var konferansen relativt liten, slik at man rakk å få et visst overblikk.  Atypisk for en forskerkonferanse anno 2015 foregikk det meste på et nordisk språk hvilket er naturlig når morsmålslærere fra hele Norden møtes for å diskutere didaktikk. Jeg tipper at en slik konferanse er det forumet hvor du finner Nordens beste og mest viljesterke nabospråksforståelse.

Konferansen ble innledet og avsluttet av to interessante plenumforedrag som representerte henholdsvis en dansk og en finsk forskerstemme:

Vibeke Hetmar som er professor ved Aarhus Universitet i Danmark, åpnet konferansen. Hun hadde et høyest relevant innlegg der hun diskuterte hva slags potensial som kan finnes i å dra veksler på kultur- og kommunikasjonsmøter med en samfunnsarena utenfor skolen. Hetmar ga eksempler på alternative måter å fortelle (og lære) på; elevfortellinger laget som henholdsvis installasjoner i samarbeid med et museum og stedspresentasjoner i form av visuelle collager og skriftlige logger laget i samarbeid med et arkitektfirma. Hetmar konkluderte med at slike møter med en faglighet og en kultur utenfor skolen «kan fungere udfordrende og innovationsfremmende […] og «giver elevernes beretninger gennemslagskraft».

Key note Vibeke Hetmar. foto.

Key note Vibeke Hetmar

Det andre plenumforedraget, som ble holdt av den finske spillforskeren Frans Mäyrä fra Universitetet i Tampere i Finland, hadde et mindre eksplisitt fokus på skole. Temaet hans som var «Interactive storyworlds in game cultures» må allikevel sies å ha stor relevans på en konferanse som handler om fremtidens fortellinger i didaktisk arbeid med barn og unge. Mäyräs forskning spenner vidt fra anvendte spillanalyser, analyser av adaptasjon mellom medier og intertekstualitet i spill, til analyser av spillkultur og bruker-perspektiv samt kritiske analyser av maktstrukturer i spillverdenen.

Konferansens mange parallellsesjoner og foredrag varierte innenfor temaer som skriveopplæring, muntlig fortelling, multimodalitet i læring, forskning på lese- og literacypraksiser, nye didaktiske blikk på litteraturhistorie samt ulike perspektiver på flerspråklighet i morsmålsfaget.  Jeg velger å gi en kort introduksjon til noen få presentasjoner fra parallellsesjonene. Utvelgelsen speiler mine egne forskningsinteresser, men også emner som jeg tenker den allmenne NAFOL-studenten kan finne interessante. Sistnevnte gjelder særlig en presentasjon av Professor Ellen Krogh fra Syddansk Universitet i Danmark og Anke Piekut, adjunkt fra samme universitet. Deres presentasjon med tittelen «Stemme, narrativitet og skriftlighet i danskfaget» pekte på hvordan narrativ skriving dyrkes i grunnskolen, men vinner veldig liten aksept i den fagtekstdiskursen som hersker i videregående skole. Forskerne ga eksempler på vellykket fagskriving som innebærer personlige narrativer integrert på en meningsfull måte. De viste også hvordan slike innslag av personlige narrativer kan fungere som et viktig redskap for refleksjon og dannelse. Forskerne konkluderte at dette var tekster som utstrålte diskursiv autoritet og eierskap til teksten, men som altså i liten grad verdsettes når skriving skal måles til eksamen. Selv om studien var utført i en dansk kontekst, tenker jeg at den har stor overførbarhet også til de mønstrene vi kjenner for skriving i norskfaget.

En annen parallellpresentasjon som jeg festet meg ved, var en fellesnordisk komparativ studie av de respektive landenes læreplaner samt empirisk forskning innenfor feltet multimodale literacy-praksiser i ungdomsskolens morsmålsfag. Prosjektet ble presentert av Assosiate professor Nikolaj Elf fra Syddansk universitet, men var et samarbeid med tre andre nordiske Universiteter og forskere (Karlstad, Helsinki og Oslo). En første review-studie var allerede avsluttet og hadde vist at det fantes et relativt begrenset antall studier som kunne matche de første utvalgskriteriene som gruppen hadde satt. For eksempel måtte et fokus på multimodalitet utvides til å favne digitale komposisjonspraksiser mer generelt. Studien viste også at multimodale og digitale literacy-praksiser fortsatt var noe som lærerne følte seg usikre på, og som det mangler kunnskap om.

Min egen ph.d.-studie plasserer seg midt i det samme feltet, idet den er en empirisk utforsking av multimodale iscenesettelser i lese- og skriveopplæringen på 2.-3.trinn. På denne konferansen presenterte jeg en del-studie som drøfter didaktisk potensial i elevers høytlesing, stemmebruk og lydsetting av egne digitale bildebøker. Jeg fikk noen gode innspill og kommentarer som jeg tar med meg videre.

Konferansens faglige innhold ble rammet inn av musikalske kulturinnslag, skolebesøk, coctail på det lokale galleriet for samtidskunst og en herlig konferansemiddag med kulturelle innslag på restaurant Bacchus. Alt i alt fremsto konferansen som en flott og velorganisert helhet av faglighet og forskning, kultur og rom for den mer uformelle fagsamtalen. Konferansen har gitt et godt innblikk i hva som rører seg i morsmålsfagene i de nordiske landene samt inspirasjon til å fortsette med egen forskning.

Lenke til konferansen hjemmeside: https://www.abo.fi/fakultet/nnmf5