Konferanseblogg

Posterpresentasjon i Bologna

Skrevet av Svein T. Heddeland

Man føler seg relativt ubetydelig når man vandrer omkring i universitetsbygninger der det har vært yrende liv i godt over et millennium! Samtidig er det naturligvis også svært inspirerende å vite at storheter som Copernicus har studert der, og selv lusket rundt i de samme bygningene. Nå var det vår tur.

Bologna er en by med akademiske tradisjoner som går langt tilbake i historien, og det var derfor spesielt flott man hadde lagt den 27nde EECERA-konferansen (European Early Childhood Education Research) til nettopp den vakre byen i Nord-Italia. Konferansen er blitt en viktig møteplass for europeiske barndoms-/barnehageforskere, og det var naturligvis stort for meg å få muligheten til å presentere forskningsprosjektet om digitale dokumentasjons- og kommunikasjonspraksiser i barnehagen for fagfeller fra hele verden.

Posterpresentasjon

Før jeg ble tatt opp som NAFOL-student hadde jeg knapt hørt om akademiske postere. Det var en helt ukjent sjanger. Det var først etter grundig innføring i posterens form og innhold i regi av Alex Strømme (professor ved NTNU) at jeg ble gjort oppmerksom på muligheten for å presentere forskningsprosjektet i poster formatet.

De fleste konferanser har sine særegne måter å organisere postersesjonene. Det som var spesielt bra med årets EECERA-postersesjon var at de hadde lagt dem til perioder mellom paper-presentasjoner slik at man ikke ”konkurrerte” med andre presentasjonsformer. Arrangøren hadde passet på å plassere posterne i ly for solen. Det visste seg å være et hendig grep fra arrangørens side, det er nemlig svært varmt i Bologna på sensommeren! De fleste dagene var det minst 34 grader i solen. Dersom du ville nyte forfriskninger i skygge for solen, var det ingen andre steder å gå enn til området der posterne var linet opp. Denne kombinasjonen gjorde nok sitt til at det var høy aktivitet rundt posterne og mange interesserte som fikk med seg forskningspresentasjonene. Hvorvidt dette skyldes posterne i seg selv eller at det var skygge som fristet, vites ikke, men resultatet er likevel det samme – jeg og de andre forskerne som presenterte postere fikk anledning til å komme i kontakt med fagfeller fra hele verden.

Bologna – faglig og sosialt

Selve posterpresentasjonen varer ikke lenge – om lag 90 minutter. Det betyr at man har god tid til å få med seg en rekke spennende keynotes fra høyt ansette forskere innen feltet, og ikke minst en lang rekke gode paperpresentasjoner og postersesjoner.

Konferanser handler også om å bli bedre kjent med kolleger og fagfeller fra hele verden. I Italia er ofte måltidet samlingspunktet for å møtes – og slik ble det for oss tilreisende også. Byen har utallige gode restauranter der man kan få tilfredsstilt enhver italiensk feriefantasi. Bologna er nemlig ikke bare kjent for det historiske universitetsmiljøet – den er også kjent som Italias mathovedstad. (Litt trivia på tampen; Bologna er blant annet opphav for retten pasta bolognese).

Som førstereis kan jeg ikke si annet enn jeg er strålende fornøyd med konferanseopplevelsen i Italia. Jeg møtte mange fagfeller som også er interessert i digital kommunikasjon i barnehage, og fikk med meg mange spennende faglige diskusjoner og presentasjoner. Det gav mersmak! Jeg ser allerede frem til neste års konferanse i Budapest!

Jeg vil benytte anledningen til å takke NAFOL for økonomiske støtte til å dra på konferansen.

Top