Konferanseblogg

Faglig leders blogg: Forskerskoleledertreff og drøfting av kvalitet i ph.d.-utdanninger i Norge

av Anna-Lena Østern, 1. november 2013

Ola Erstad, Jannike Giever og Anna-Lena OsternVed et møte på Voksenåsen kultur- og konferansesenter 24.-25. oktober 2013 møtte jeg som faglig leder for NAFOL en rekke representanter for andre forskerskoler i Norge. Møtet var arrangert av Norges forskningsråd (NFR) og ble ledet av seniorrådgiver Jannike Giæver. De to forskerskolene innenfor utdanningsvitenskap respektive for lærerutdanning, Nated og NAFOL, fikk speiles i forskerskolene iClimate dynamics, Business economics, Medical imaging og Structural biology. Forskerskolene hadde i ulik grad samarbeid med næringsliv og hadde i ulik grad fast struktur på forskerskoleprogrammene. De fleste av forskerskolene hadde sommerskole som en viktig programpost, og samarbeid omkring et ganske rikt tilbud av ph.d.-kurs. Forskerskolenes utfordringer og merverdi ble drøftet. Fra å ha følt meg som jeg var på en fremmed planet når jeg kikket på de andre forskerskolenes navn, kunne jeg hurtig konstatere at forskerskolenes utfordringer og muligheter kunne kjennes igjen. Det gjaldt spørsmål som hvordan studentenes ph.d.-veiledere kunne aktiveres i forskerskolen. Det gjaldt kreditering for doktorgradskurser, og nasjonelle register og nettverk. De «gamle» forskerskolene skulle nemlig gi råd til ti nyetablerte forskerskoler.

Et internasjonalt evalueringspanel sammenfattet resultat fra en midtveisevaluering av de fem «gamle» forskerskolene (som hadde fått NFR-støtte) – med positiv konklusjon. Det var forskerskoler som hadde hatt virksomhet siden 2009. Forskerskolen Nated var en av dem. Både gjennom dette seminaret og gjennom deltagelse i Nateds phd-dager 16.-18. oktober i Trondheim, fikk jeg mulighet til å bli kjent med Nateds profil i praksis, og med forskerskolens nye faglige leder Ola Erstad. Ti nye forskerskoler Norge med støtte fra Norges Forskningsråd presenterte også seg og sine visjoner for forskerskolen.

Evaluering av ph.d.-utdanningen i Norge var et hovedtema, og i sær hvilken betydning forskerskoler har for kvalitet og gjennomstrømning. Det ble lagt vekt på betydningen av nasjonale nettverk, og samarbeid mellom doktorgradsgivende institusjoner.  Seniorforsker Taran Thune fra NIFU drøftet forskerskolenes rolle i det norske forskeropplæringssystemet. I NIFU-rapporten PhD education in a knowledge society (Thune et al, 2012) sammenfattes det at ph.d.-utdanningen har en høy kvalitet, men at frafall og lang tid på å fullføre doktorgraden er utfordringer. (www.nifu.no/files/2012/11/NIFUrapport2012-25.pdf). Et mål for doktorgradsutdanningen er at 80% av ph.d.-studentene gjennomfører på fire år. I NIFU-rapporten fins statistikk over ulike elementer i doktorgradsløpet, for eksempel hvor lang tid det tar fra innlevering til disputas ved ulike universiteter. Der var det en variasjon fra tre til seks måneder.

NAFOL har hatt sin NFR-midtveisevaluering og rapporten om utfallet av den vises i midten av november 2013, omtrent samtidig som NAFOLs første kull avslutter sine fire år i NAFOL (den 19. november). NAFOL har gjort de planlagte fire opptakene av studenter, og har nå 100 aktive studenter. I likhet med i de andre forskerskolene drøftes det også i NAFOLs nettverk hvilke muligheter for fortsettelse av forskerskolen (og i hvilken form), som fins etter 2016, da NFR-støtten opphører. Den norske ordningen med stipendiatstillinger er nokså unik i internasjonal jamførelse, og gir gode muligheter for konsentrasjon om forskningsarbeid. Samtidig kan Norges mange små forskningsmiljøer sies å være sårbare, og derfor gir forskerskoler muligheter for styrking av disse miljøene. Som et spor gjennom alle drøftingene og i alle forskerskoler kom spørsmål om didaktikk og pedagogikk frem som utfordringer, og jeg kjente en spirende samhørighet med de andre skolene, og jeg kunne si: We touch the future, we teach!