Forskerprofil: Solveig Åsgard Bendiksen

Hybrider av skrifttegn i barnehagen

Solveig BendiksenJeg er stipendiat i kunst og håndverk ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Av utdanning har jeg faglærerutdanning i kunst og håndverk, mellomfag i drama, film og teater, grunnfag i massemedier og hovedfag i kunst og håndverk. Yrkeserfaring har jeg fått som reklametegner, portrett-tegner og avisskribent, kunstskolearbeider, ungdomsteaterleder, SFO-leder, illustratør og tekstforfatter i tidsskrift, barneskolelærer, tekstildesigner, og som FoU-leder for ”Glass-skatt”- prosjekt i tre barnehager. Jeg har utsmykninger i maleri og glassbilder og har deltatt på juryerte utstillinger i Trøndelag. Kjære hobbyer er å skrive tekster, spille teater, male og å forme tekstbilder i glass. Det hender jeg kaster meg over symaskinen og redesigner klær og støvletter, faktisk.

Interessen for de skriftlige artefaktenes vesen og framtoning har opptatt meg så lenge jeg kan huske: kileskrift, hieroglyfer, kyrilliske bokstaver, SMS-språk, barns linjer og punkter som blir ”slangebokstaven” S og ”kammen” E. Interessen omfatter skrifttegnenes innhold som tekst og tegnenes form som ”estetiske formasjoner”, et uttrykk lånt fra Gadamer. I studien er tegnenes form fokus. Jeg skal ikke lære barna å skrive.

Jeg tror det fins noen rom som kan huse hybrider av skrifttegn mikset i møtet mellom ulike skriftkulturer. Barnehagen kan ha flere slike uåpnete møterom!

Den etnografiske studien finner sted i en barnehage i Verdal kommune, der ni 3-6-åringer og deres foreldre fra 7 ulike språkområder utgjør informantgruppen. Det er informantenes mangfoldige skrifttegnreportoar som tenkes som døråpner til potensielle læringsrom.

Materialene eller skriveunderlagene barna skriver på er døpt flak. Håndverktøyene barna benytter til skrivingen kaller jeg de gode hjelperne. Barnas skriftuttrykk medieres på flak av papir, menneske – og dyrehud, leire, glass og digitale tegnebrett, ved hjelp av pensel, tusj, pennesplitt, fjærpenn, svipenn, grafisk penn og glassgraveringspenn. Barnas mediering skjer i 5-7 designede skriveverksteder.

Alle skriveverkstedene filmes. Kun barnas hender filmes mens de skriver. Det er det taktile møtet mellom barnets hånd, skriveredskapet, skriveunderlaget og tegnene som er hovedfokus. Både flak og gode hjelpere vil yte barna ulik motstand; å hogge en bokstav i stein byr på større utfordringer og gir andre kroppslige erfaringer enn å skrive med blyant på et papir. For å synliggjøre førskolebarns estetiske skriftformasjoner vil alle skriftutprøvninger og en redigert videofilm dokumentere prosessene i en utstilling.

I løpet av det første året som stipendiat har jeg deltatt på kurs i kvalitativ metode, vitenskapsteori og er i gang med et kurs i multimodalitet og læring. I tillegg har jeg hatt gleden av å være med i NAFOL som har gitt mye kunnskap og mange nye venner.

Sammendrag (doc-fil)