Prosjektet «Er dannelsesbegrepet holdbart i dag som pedagogisk grunnkategori?” har som mål å utvikle nye samarbeidsformer og nye didaktiske prinsipper i undervisningen av RLE (religion, livssyn og etikk) og samfunnsfag i ungdomstrinnet. Målet er å utvikle undervisningsmåter som er danningsorientert. Jeg har valgt å følge 12 elever over 1,5-2 års periode, observere de muntlige situasjonene i klasserommet og intervjue lærere og elever for å få tak på om det har skjedd en endring med dem, og om en eventuell endring kan karakteriseres som danning. Målet med undersøkelsen er å få fram hvilke elementer i utdanningen som ser ut til å ha dannende effekt. Jeg vil arbeide videre med konkretiseringer av danningsteorien i tråd med tenkningen til den tyske didaktikeren Klafki. Materialet vil bli analysert ut fra det en kaller kategorial danning (Klafki 2002), som handler om å forstå danning som et gjensidig avhengighetsforhold mellom kulturformer og de åndelige prosessene hos den enkelte – barnet skal både oppdras og dra seg selv opp. Målet med danningsarbeidet er selvstendige mennesker, men målet går via uselvstendige former – noe som kan oppfattes som et paradoks. Hvordan kultiverer jeg friheten der det finnes tvang? Som Kant sier i Om Pædagogik. Kan en elev finne seg selv moralsk under lærerens tvang? Klafki overfører løsninger på det pedagogiske paradokset til konkret undervisningsteori og forslag til praksiser. Jeg vil se nærmere på hvor vidt Klafkis kategoriale danningsteori kan si noe om grensene for personlighetens frie utfoldelse i undervisningssituasjoner, sett opp i mot en målstyrt undervisning.
Sammendrag (docx-fil)
