Forskerprofil: Elisabeth Iversen

Elisabeth Iversen. Foto.Natur og læring er en stor del av min identitet. Jeg har alltid hatt interesse for friluftsliv gjennom blant annet fiske, ski, hunder og jakt. Jeg valgte å ta en utdanning i naturforvalting. Det er ei utdanning som søker etter å bygge bro mellom menneske og naturen gjennom å se på helhetlige prosesser. For å få en helhetsforståelse har det vært nødvendig med kunnskaper fra alle delene av naturfaget (biologi, geofag, kjemi og fysikk). Forvaltningsbegrepet inneholder også innsikt og forståelse av relevant lovverk med tilhørende forskrifter. Jeg jobbet en kort periode Fylkesmannen i Oppland, før jeg ble ansatt som universitetslektor ved NMBU. Som universitetslektor bidro jeg til å utdanne lærerstudenter. Jeg fikk erfare uteundervisning både gjennom studentene da de hadde uteundervisning i praksisperiodene sine, samt gjennom egen uteundervisning. I løpet av denne perioden opplevde jeg at læring kan skje i naturen, men det var lite praktisert å bruke naturen som læringsarena i naturfag ved videregående skoler. Dette så jeg igjen i forskningslitteraturen. Jeg så også at lærerstudenter gjerne har en stor motivasjon for uteundervisning i naturfag, men at de færreste klarer å gjennomføre uteundervisning da de fikk jobb som lærer. Tanken bak temaet for doktorgraden er at jeg vil bidra til at lærere skal klare å gjennomføre uteundervisning i naturfag for å bringe naturen inn i naturfaget igjen.

I doktorgraden undersøker jeg nærmere hvordan lærere kan gjennomføre uteundervisning i naturfag på videregående trinn. Til tross for at naturfaglærere kan ha lyst og vilje til å gjennomføre uteundervisning, er det mange utfordringer som begrenser eller hindrer uteundervisningen. Disse begrensningene er identifisert av tidligere forskning. Dette kan være mangel på tid, økonomi, utstyr, klær og at læreren er usikker på egen rolle utenfor klasserommet. Basert på tidligere forskning, har jeg utviklet en prototype av et didaktisk læringsdesign. Læringsdesignet testes og tilpasses en norsk kontekst. Dette gjøres i tre iterative runder, hvor jeg nå er i andre runde. Læringsdesignet skal blant annet bidra til å begrense overnevnte hindringene. Deltagere i studien er to lærere med hver sin VG1 naturfagklasse.

Jeg benytter en design-basert forskningstilnærming til studien. Hvordan forhandle i og med praksisfeltet i et design-basert forskningsprosjekt er temaet for min presentasjon på ESERA-konferansen (European Science Education Research Association). Dette vil danne grunnlaget for en artikkel i mitt doktorgradsarbeid.

NAFOL tilbyr et variert og spennende tilbud som er godt tilpasset hvor jeg er i forskningsprosessen. I tillegg er det en stor variasjon i Ph.D.-studentenes fagbakgrunn og studier. Det beriker diskusjoner med ulike erfaringer noe som bidrar til at jeg får en bredere innsikt i utdanningsforskning og det å være Ph.D.-student.

Sammendrag (docx-fil)