Forskerprofil: Dag Ofstad

Den entreprenørielle dannelsesreisen

Dag OfstadJeg er stipendiat ved Senter for Praktisk kunnskap, ved Profesjonshøgskolen, Universitetet i Nordland. Jeg er utdannet sosionom, videreutdanning i sosialpedagogiske fag og strategi – og ledelsesfag, samt hovedfag i Praktisk Kunnskap. Min yrkeserfaring er først og fremst knyttet til skole og utdanningsfeltet gjennom mine år i PP-tjenesten, men også regional samfunnsplanlegging i Nordland Fylkeskommune knyttet til ungdoms – og utdanningspolitikk. Til sist kan nevnes at jeg i 2003 startet min egen bedrift Kompetansemegleren AS, hvor jeg hadde prosjektansvar for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale utdanning og kompetanseutviklingsprosjekter og som jeg drev inntil jeg i november 2009 begynte i stipendiatstillingen.

Fritiden er mest til for familien, men når jeg kan tar jeg meg en sykletur eller en markatur… i Norges mest imponerende sti og løypeområde, Bodømarka. Jeg er ellers glad i musikk og er nesten altetende på det området.

Gjennomgående for min karriere er min interesse for ungdom og utdanning – og det har først og fremst vært drevet av mitt ønske om få være med på å prege fremtidens utdanningsretning. Jeg har de siste årene jobbet med å legge til rette for entreprenøriell læring i skolen og har med bekymring registrert at entreprenørskap i skolen i alt for stor grad handler om implementering av ulike typer læringsverktøy som i all hovedsak er forankret i økonomisk sektor, som i og for seg er gode verktøy, men bare verktøy – og ikke skolens uttrykk for hva entreprenøriell læring skal være. For meg er entreprenørskap i et læringsperspektiv i tråd med en tidligere regjerings postulat om at entreprenørskap er ”viljen og evnen til å se muligheter – og til å gjøre noe med dem” – og da blir entreprenøriell læring det læringsarbeid som knyttes til å stimulere den enkelte unges forutsetninger for å kunne ta i bruk sin vilje, motivasjon og evne til å se muligheter – samt å bidra til å ta i bruk og evt. utvikle de læringsredskap som skal til for å dyrke frem og styrke unges handlingsevne og ferdigheter til å gjøre noe med mulighetene. Siden den stipendiatstillingen jeg har delvis er betalt av Nordland Fylkeskommune som vel er den fylkeskommunen i Norge som lengst har hatt entreprenørskap som overordnet strategi i utdanning og opplæring, er det vel bare rett og rimelig at jeg har valgt å jobbe med entreprenørskap i et dannelsesperspektiv.

Mitt prosjekt har fått tittelen – ”Den entreprenørielle dannelsesreisen”

og skal være en (teoretisk og empirisk) studie av betydningen av kreativ, innovativ og entreprenøriell læringstilnærming i opplæringen og hvordan entreprenørielle og kreativt (ny)skapende mennesker dannes, bevisstgjøres, vokser frem og kommer til uttrykk i samspill med lærende prosesser i skole, nære omgivelser, og samfunn.

Formålet mitt er å skape ny innsikt og forståelse for hvordan skolen gjennom sine læreprosesser kan bidra til at menneskets entreprenørielle og kreative evner, egenskaper, ferdigheter og tenkesett dannes og fremmes. Gjennom å fremme denne innsikten – og forståelsen på tvers av fag – og profesjonsgrenser, søker jeg å legge til rette for en større bredde i arbeidet med å utvikle alternative læringsmodeller og strukturer, som i større grad kan bidra til å frigjøre unge innovative og entreprenørielle potensialer og belyse hvordan innovasjon og entreprenørskap som tenkemåte og som praktisk pedagogisk tilnærming, kan sette sitt preg på fremtidens utdanningssystem.

Empirien henter jeg fra intervjuer med 11 enkeltpersoner og 1 gruppe som alle har en erfaringsbakgrunn hvor en foretaksom og kreativt (ny)skapende karriereutfoldelse er et dominant trekk. Intervjuene bidrar til å få frem livsfortellinger som skal gi meg ny innsikt i menneskelige dannelsesformer.

Jeg har hatt to parallelle hovedfokus frem til nå. Det første er å gjennomføre de obligatoriske phd kursene som i seg selv er tidkrevende nok fordi jeg, siden jeg er knyttet til Senter for praktisk kunnskap ved Universitetet i Nordland, må ta 45 stp fordelt på 5 ulike kurs som varierer fra 5 – 15 stp, mens resten av mine NAFOL venner slipper unna med 30 spt.

Det andre hovedfokuset har lagt på å flikke på forskningsdesignet og få det godkjent av SND slik at jeg kunne få gjennomført alle intervjuene. Jeg er nesten i mål og har transkribert godt over halvparten av dem og selv om jeg gjør alt dette tidkrevende arbeidet selv, ville jeg ikke vært foruten et øyeblikk av dem, fordi disse menneskene åpenbarer i all sin likhet og forskjellighet, en verden som selv for nysgjerrige meg, har vært ukjent.

Jeg er så glad for NAFOL fellesskapet. Jeg føler meg så utrolig godt ivaretatt – og har hatt masse igjen for forelesningene, diskusjonene vi har hatt – og de ulike problemstillingene knyttet til utdannings – og lærerutdanningsspørsmål som vi har vært opptatt av sammen. NAFOL er sammensatt av mange spennende og interessante mennesker som har gitt meg mange faglige input. Det å høre til i et faglig nettverk og fellesskap av denne karakter betyr mye for meg.

Sammendrag (docx-fil)