Konferanseblogg

«Phenomenology of Practice in Practice. International Interdisciplinary Conference of  Phenomenological Research in Human Sciences».

Kristin Vindhol Evensen presenterer paper. photoSkrevet av Kristin Vindhol Evensen, 1. november 2016

I universitetsbyen Kaunas i Litauen ble den første litauiske konferansen innen empirisk fenomenologi avholdt 23.-24.9.2016. Etter at jeg for to år siden var så heldig å få delta på en workshop med selveste Max van Manen, den også i Litauen, har jeg holdt kontakten med flere av de andre deltakerne. Den gangen var workshopen egentlig fulltegnet, men løsningsorienterte arrangører med en svært inkluderende holdning fant en løsning.

To unge fenomenologiske ildsjeler, Agne og Aleksandra, var initiativtakere til årets konferanse. Empirisk fenomenologi er en ganske ny vitenskaplig tilnærming i Litauen. Arrangørene hadde ingen finansiering ut over deltakeravgiftene, men hadde likevel fått tre anerkjente empiriske fenomenologer som key-notes på direkte videooverføring. Gjennom innlegg og etterfølgende mulighet for videooverført dialog møtte vi Dr. Cathy Adams som snakket om den digitale tekstskapingens fenomenologi, Iris Yin som snakket om øyekontaktens pedagogiske betydning og Dr. Michael van Manen som snakket om fenomenologi knyttet til det å få et prematurt barn.

Innleggene for øvrig belyste fenomenologi som en tilnærming som kan inkludere svært ulike erfaringer i forskning. Nevnes kan Dr. Jurga Jonutytè som presenterte fenomenologiske narrativer om erfaringer ved å bli tvangsflyttet til forlatte hus i etterkrigsperioden i Litauen og Dr. Aleksandra Batuchina som presenterte sin studie om hvordan barn på flukt erfarer materielle ting når de ankommer et nytt land.

Mitt bidrag omhandlet elever med multifunksjonshemming og kroppslig læring, med vekt på hvordan ulike rom skaper muligheter for bevegelse hvor funksjonshemming som et enten-eller viskes ut.

Basert på tidligere erfaringer går jeg detaljert til verks når jeg presenterer inkludering som grunnleggende prinsipp i norsk utdanning, så også denne gangen. At elever med multifunksjonshemming kan ta del i utdanning er en tanke som ser ut til å utfordre manges syn på hva læring og utdanning er eller kan være. I innlegget presenterte jeg en fenomenologisk anekdote som beskriver hvordan en tolvåring med multifunksjonshemming går fra å være rettet kun mot seg selv og sin egen kropp til å bevege seg rundt og å oppsøke relasjoner til andre mennesker når hun flyttes fra rullestol til basseng.

Etter innlegget fikk jeg spørsmål knyttet til metodikken, men det som fanget min oppmerksomhet aller mest var henvendelsen jeg fikk i pausen etter mitt innlegg. En av deltakerne kom bort til meg og takket rørt for at jeg fortalte om hvordan mennesker med alvorlig funksjonshemming kan behandles på en verdig måte. I dette korte menneskelige møtet ble forskningens betydning over landegrenser tydelig for meg.

En stor takk til NAFOL for oppfordring til å reise ut og for økonomisk støtte til deltakelse på konferansen.

Kristin Vindhol Evensen

Deltakere lytter til presentasjon. Photo