Konferanseblogg

Bilde av konferansemateriell fra Eecera 2018

EECERA 2018

Budapest 28.–31. august

Skrevet av Ingrid Bjørøy

Da har jeg gjort det! Jeg har hatt min første presentasjon på en internasjonal konferanse, EECERA i Budapest, Early Childhood Education Research Association, en omreisende konferanse om tidlig barndom. Budapest er en vakker by med en særlig stemning som skaper rom for bare å være, tenke, filosofere og vandre rundt. Budapest med sine mektige og komplekse bygninger i mur som skaper akustiske rom der det er best å være alene med sine tanker. Et kremt eller et velvalgt ord kan i verste fall gi lydlige følger som lett kan forveksles med støy. Og når vi er 600 personer samlet i ett rom der akademiske meninger og beskrivelser av forskningsprosjekt utveksles, kan de lydsensitive oppleve å ha nok med sine egne meninger. Og kaffen, som er en ph.d.-students trofaste følgesvenn, kommer i form av espresso fra kaffemaskin, en konsentrert mengde koffein uten noen form for tilfeldighet. Med andre ord, i Budapest har jeg kommet i kontakt med en andre rom, smaker, lyder, lukter, luft og oppfatning av tid enn det jeg vanligvis omgir meg med. Og det slår meg at som ph.d.-stipendiat blir man raskt vant til et liv i forutsigbar struktur og der sur traktekaffe også er god kaffe, inntil man vet bedre da.

Samtidig er et møte med noe fremmed en diffraksjon, en brytning som kan skape åpninger for noe nytt. Som når pedagoger og akademikere fra 52 nasjonaliteter møtes i faglige samtaler og nettverk etableres. Kontakt bæres av engasjement, felleskap og et felles mandat – Barnet. Som da jeg møtte Clarice De Campos Bourscheid fra Brasil og Brigitta Àrgàny fra Ungarn som begge forsker på musikk i pedagogiske settinger. Jeg hadde æren av å være chair på symposiet vi tre delte. Vi har en gryende ide om å opprette SIG gruppe, special interest group innenfor EECERA.

Fotografi av Ingrid Bjørkøys papersesjon: early years issues of musicality

 

Fotografi av Ingrid Bjørkøys presentasjon. Tittel Singing with the youngest children and pedagogues in Nursery/Kindergarten why and how?

Så skulle jeg holde en konferansepresentasjon om noe jeg står midt oppi. Form og innhold på presentasjonen preget forberedelsene og jeg ville at de 20 minuttene jeg hadde til rådighet var preget av fortellinger, bilder og få temaer. Jeg innledet presentasjonen med en historie om slags starting point for forskningsprosjektet. Så gikk jeg videre inn vitenskapsteoretisk posisjonering, metoder og en problematisering av analytisk tilnærming. Jeg endte det hele med foreløpige funn.

På bildet under er jeg i ferd med å fortelle historien om Aron, fra da jeg jobbet i barnehagen og prøvde å få denne trette, gråtende og sinte gutten på ett år til å sovne i vognen sin. Jeg rugget vognen i stadig mer intenst tempo mens han stadig sparket av seg dynen. Vi kjempet en kamp preget av en konstruert oppfatning av at barn skal sovne av seg selv i vognen sin. Men i likhet med mitt diffraktive møte med Budapest og konferansen, forteller jeg om hvordan jeg bryter med denne oppfatningen og løfter Aron opp fra vognen sin. Han er som en pil som presser seg bort fra meg, gråtende og sint. Men i det jeg begynner å synge en sang, tett inntil øret hans, og samtidig gynger meg bortover verandaen, former kroppen hans seg om til en bue, som legger seg inntil meg. Gråten stilner og Aron puster tungt. Jeg legger han stille tilbake i vognen. Han sover. Denne historien er en del av meg som forsker, og en viktig grunn til at jeg skapte dette ph.d.-prosjektet. Historien forteller også noe om viktigheten av transparens og hvilke forskningsetiske betraktninger som hele tiden blir aktualisert.Ingrid Bjørkøy presenterer sin tekst. foto

Etter presentasjonen var jeg forberedt på å få spørsmål og kommentarer til mine litt kontroversielle analysemetoder der særlig analyseformatet musikalsk komposisjon kan høres både spennende og ukjent ut. Jeg fikk mulighet til å begrunne metoder for generering av empirisk materiale etter spørsmål fra Dr. Susan Young, britisk forsker på musikk utdanning. Jeg tar hennes interesse for forskningsprosjektet som et kompliment!

Å forske med barn under tre år krever metoder og gjerne interdisiplinære tilnærminger som kan ordlegge og gjengi på omfattende måter hvordan barn uten verbalspråk ytrer seg og kommuniserer mening. Nora Milotay, ved Eurpean Parliamentory Research Service i Belgia, etterlyste i sin keynote et økt fokus på relasjoner og prosessuelle faktorer i barnehagen. Jeg ønsker å være en stemme i denne akademiske samtalen.

Tusen takk til NAFOL for økonomisk støtte for å delta på denne inspirerende konferansen. Jeg ser fram til neste konferanse, Hamar og NAFOL!

Top