Konferanseblogg

Elena utenfor universitetet. FotoECCE 2018 VII International Conference «Early Childhood Care and Education» (ECCE 2018)

Moscow, Russia 16-20 May 2018

Skrevet av Elena Merzliakova

Denne konferansen avholdes årlig ved Lomonosov Moscow State University, Moskva, Russland. Verten for konferansen er Fakultetet for psykologi, det fakultet hvor selveste Vygotsky jobbet på. Key-speakere på konferansen var derfor professorer som jobber innenfor psykologisk forskning om barn samt ledere for universiteter og internasjonale organisasjoner (bl.a. UNESCO, OMEP).

Konferansen startet med en guidetur til en barnehage. Vi ble presentert en helt ny barnehage som ble bygd med midler og ligger ved et landbruksselskap utenfor sentrum av byen. Barnehagen er bygd i form av en slått, og kalles derfor et barndomsslått. Innholdsmessig var denne barnehagen meget lik de alle fleste andre fleste russiske barnehager.

Denne konferansen kom rett etter et vellykket samarbeid mellom vestlige og russiske forskere, flere av dem var keynotespeakere på denne konferansen. Samarbeidet resulterte i bok Veraksa, N. & Sheridan, S. (2018) Vygotsky’s Theory in Early Childhood Education and Research. Russian and Western Values. Routledge Taylor & Francis Group. Det var interessant å høre hvordan boken ble til. Det er ingen hemmelighet at å samarbeide med andre lands forskere kan by på utfordringer, noe som disse deltakerne også kunne bekrefte. I følge Veraksa (den russiske deltakeren), er russisk forskingstradisjon preget med eksperimentering som betyr at forskningsverdien bedømmes ut fra utarbeidelse og testing av en ny utdanningsmodell eller verktøy (i god forskningstradisjon etter Vygotsky). Den vestlig tradisjonen preges med å skaffe mer forståelse for fenomener, sa Veraksa, men de vestlige forskerne er ikke så opptatt av å gjøre noe med denne forståelsen. I følge Roger Saljö (den svenske deltakeren), er de russiske samarbeidspartnerne utvilsomt bedre vitende om Vygotsky’s teori enn noen andre vestlige, men det kan være krevende å samarbeide med disse.

Deltakerne ble også delt inn seksjoner med en herlig blanding av russiske og vestlige forskere, av forskere og undervisere på barnehagelærerutdanninger, rektorer og styrere. Alle presentasjoner ble simultant oversatt til og fra russisk og engelsk. Noen tolkningsarbeid var bedre enn noen andre.

I tilknytning til denne konferansen var det også organisert et marked med didaktisk materiell for barnehager (bøker, leker, spill, dataprogrammer o.l.) samt lærebøker for barnehage- og psykologistudier om barn. Alt av bøker var på russisk.

Moskva er en stor by med masse tilbud for turister. De som kan russisk, kan få glede av å oppleve de beste skuespillere in life. For de som ikke er så gode i russisk, finnes det alltid masse danse- og musikalske forstillinger. Man kan også finne en rekke sportslige arrangementer hvor man selv kan delta på. Dagen etter konferansen var det gjennomført en minimaraton og et sykkelritt i det historiske sentrum. Det var over tretti tusen deltakere på hvert av arrangementene. Byen har også mange kunstmuseer og gallerier. Jeg vil anbefale å benytte seg av T-banen når man skal flytte på seg da det er alt for mange bilkøer i byen. Dersom man vil benytte seg av taxi, finnes det en rekke app for å gjøre dette (Uber, Yandex taxi, Gett o.l.) noe som gjør at man kan bestille taxi uten å kunne russisk og uten å trenge å ha russiske rubler på seg.

Jeg ønsker å takke NAFOL for en fin mulighet til å få erfaring med denne konferansen og mulighet til å bli kjent med både russiske forskere og også vestlige forskere som er opptatt av russisk pedagogisk tradisjon innenfor barneforskning.

Paneldebatt Ecce 2018lomonosov moscow university bygning. fotoBygning i Moskva. foto

Top