Konferanseblogg

BERA annual conference 2013 – University of Sussex, England

av Petter Erik Leirhaug, 8. september 2013

BERA, Sussex EnglangSitter i 4. etasje, opp vindeltrappen i Brighton House. Hotellrommet er trangt, slitent og har sprinkelvindu. Det er mørkt ute. Håret er ikke helt tørt ennå. BERA-konferansen, som altså British Educational Research Assosiation arrangerer årlig i september, er over for denne gang. Med ca. 750 deltakere var konferansen relativt oversiktelig, også i betydningen stor sjanse for å møte igjen personer med felles forskningsinteresser i ulike parallellsesjoner. For meg var valget av denne konferansen enkelt: Kontaktene for mitt utenlandsopphold (som nå har vart i 3 mnd.) ved Universtiy of Limerick spurte allerede i september i fjor om jeg ville joine dem til BERA 2013. «The place to learn what’s going on in physical education in Britain, they said», og erfaringene fra uka taler for mulig retur neste år. Stedet er London fra 23.-25. september, sannsynligvis i god konkurranse med ECER 2014.

Programmet hadde tildelt meg den ære, velsignelse eller forbannelse å være en av de som skulle få konferansens siste ord. Siste presentasjon i siste parallellsesjon! Med dette som utgangspunkt var femten tilhørere og tre kritiske spørsmål godt over forventning. Vel fornøyd med den erfaringen, og i visshet om at fire solvarme dager i denne velrennomerte engelske badebyen så langt hadde vært tilbrakt inne i «meetingrooms» og «lecture theaters», var det tid for å prøve vannet: «Pisslunka», ville vi sagt hjemme i Trøndelag. Ettermiddagen ble derfor viet en lengre svømmetur ved Brighton Pier, byens turistattraksjon nr. 1, hvor Horatio Bar i går kveld var åsted for konferansens sosiale «gathering».


Usynlig men SIGnifikant seminardag

BERA-nettverket har en hel rekke «Special Interest Groups», forkortet SIG. Navn som «Leadership and management in Education», «New technologies in Education», «Literacy and Language» og «Higher Education» SIGnaliserer interesseretning og medlemmer av BERA inviteres til å melde seg inn etter ønske.  SIG-forumene har avsatt 1 time møtetid i det offisielle BERA-programmet.

SIGen «Physical Education and Sport Pedagogy» (PESP) er av de eldste og mest aktive. Siden 2000 har de i forkant av BERA- konferansen arrangert en egen PESP nettverksdag. Anne Flintoff har vært «PESP SIG convenor» i tre år. Hun leverte stafettpinnen til Tony Macfadyen (Reading University) og det er han som blir kontakt for neste års PESPdag. Siden dagen ikke vises i offisielle programmer for BERA har den fått navnet «Invisible College».  Mandag 2. september samlet dette usynlige kollegium omtrent 50 kroppsøvingsforskere og kroppsøvingslærerutdanningsforskere «from all over Britain», Australia, Kina, New Zealand, USA og «Nordic countries». Fra Norge, bare Svein Kårhus i tillegg til undertegnede, også han ved Norges idrettshøgskole. Et godt knippe fra Sverige åpnet likevel for en smule norskspråklig kommunikasjon i løpet av dagene.

Innholdet på den usynlige dag

Hvert år åpnes «Invisible college» med en spesielt invitert «Scholar lecture». I år var det Deborah Tannehill, en ikke ukjent forsker og PE teacher educator opprinnelig fra USA, nå ved universitetet jeg gjester i Irland. Tittel var «Becoming a Teacher Educator». Deborah startet sin karriere som PE teacher i USA omtrent da jeg ble født og fra nyttår blir hun pensjonist. Forelesningen vektla dialogene med studenter og kolleger som gjennom tre tiår hadde (om)formet hennes pedagogikk og praksis som lærerutdanner.  Det var en flott «reiseberetning» som minnet meg om økta Marilyn Cochran Smith hadde for oss NAFOLstudenter i Trondheim 16. mai 2012, om å bygge seg en karriere som lærerutdannerforsker.

Resten av dagen var delt i to workshopøkter. Tittelen på den ene var kort og godt «Getting published». Den var ved redaktørene for journalen Physical Education and Sport Pedagogy: David Kirk og Ann MacPhail, sistnevnte også min samarbeidspartner ved University of Limerick. Den andre workshopen handlet om «working with Sosial Theory» og gav fire valg: 1) Post Structuralism ved Håkan Larsson, 2) Bernstein ved John Evans, 3) Bourdieu ved Hayley Fitzgerald og 4)Feminism ved Anne Flintoff.

Jeg deltok på Bernstein. John Evans holdt fram eklektikeren Bernstein og hvordan hans terminologi om er egnet til å diskutere emneforståelse, grader av sosial kontroll og aktørenes mulighet til påvirkning fra interpolitisk makronivå og helt ned til enkeltsituasjoner i klasserommet. Han hevdet Bernstein var mer egnet til dette enn f. eks. Foucault og Bourdieu. Kan vel tenke meg at noen vil være uenig i dette? Evans plan var å demonstrere poenget ved å la oss analysere to YouTubesnutter; en der noen jenter laget spill med erterposer og en der gutter gjennomførte en pasningsdrill i fotball. Bortsett fra at den intenderte workshopen ble preget av at Evans pratet, og vi med Bernstein begrepsbriller leser kommunikasjonens struktur som vertikal, med mindre rom for horisontal dialog og interaksjon, og dermed snakker «strong classification» (C+) , så er det min udlete glede å legge til: Det var en sann faglig fryd å høre Evans snakke om Bernstein!

Programmet på årets PESP «Invisible College» kunne sklidd rett inn som dag på hvilkensomhelst NAFOLsamling; gjennomgående høy kvalitet, og fokusert mot «learning teachers to teach», bruk av teori som analytisk verktøy og forskningsformidling.

Main Conference

Selve BERAdagene hadde selvsagt også mye interessant å by på. For den PESP-interesserte betyr det likevel litt for en slik konferanse at nesten halvparten av de som møter til «Invisible College» også skal presentere på hovedkonferansen. Men selv når jeg ser bort fra disse var det ikke veldig vanskelig å finne parallelle sesjoner der jeg gjerne skulle gått på flere samtidig.

Fra keynotene var presentasjon og tanker rundt utviklingstrender i engelsk skolesystem inspirerende. Påtroppende BERApresident Ian Menter (University of Oxford), snakket om fokus framover for utdanningsforskningen. Å trekke sammen erfaringer fra de mange casestudier som gjøres i skolen ble holdt fram. En utfordring i Norge også? Chris Husbands’ (University of London) forelesning om «educational research and practice in a diversifying school system» viste likevel at det virker å være mer enn bare Nordsjøen som skiller England fra Norge (og Sverige) hva gjelder kontroll og kartlegginger. Kjennskapen til diskursene hjemme og dette språket utenfra gjør at jeg sitter igjen med en undring om hvem som er fremst i utviklingen? Altså: er det vi som vil følge i britenes retning eller vil de beveges i vår retning? Om noen spør meg skal de få vite hva jeg tror!

I morgen er det meldt regn. På tur mot jernbanestasjonen skal jeg tusle innom Royal Pavillion, et orientalsk-inspirert snurrepipperi som Kong George IV fikk bygd og brukte som fritidsbolig fra 1822. Etter en halvtimes togtur til Gatwick blir det fly til Limerick.

Best Greetings from Brighton!

Sussex, England