Konferanseblogg

San Francisco, USAAERA annual meeting 2013 – San Francisco, USA

av Kristin Eide, 21. mai 2013

Jeg er for tiden på utenlandsopphold i USA, og i slutten av april reiste jeg til American Education Research Assosiation (AERA) konferanse. Konferansen arrangeres årlig, og var i år lagt til San Francisco, California. Stort arrangement – 15000 deltagere, 6000 presentasjoner og et program på om lag 400 sider!

Jeg gikk løs på denne boken av et program den første dagen med penn og eselører for å finne det jeg ville delta på. Etterhvert fikk jeg enda et hjelpemiddel til å orientere meg i konferansejungelen: en app! Jeg kunne altså finne frem til lokaler, program, deltagere, dokumenter, videoer, egne notater, osv i en egen AERA-app. Jeg må si det var temmelig smart å kunne markere de aktivitetene jeg fant interessant og at de deretter la seg direkte inn i min egen timeplan – som jeg også kunne dele med andre om jeg ville.

AERA, USAForuten, om den alltid overveldende følelsen av at «everything is big in the US» samt min fasinasjon for en liten «app», vil jeg her dele noen inntrykk fra konferansen i dette blogginnlegget til NAFOL-nettsiden. Teksten kom egentlig veldig umiddelbart, da jeg tenkte på hva jeg ville dele med alle dere i NAFOL. For å ramme inn opplevelser og inntrykk vil jeg bruke KONTRASTER som stikkord:

Det overordnede temaet for konferansen var «Education and Poverty». Jeg har det ikke sånn at jeg alltid husker tittelen på konferanser når det har gått en stund. Men jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å huske akkurat dette temaet i lang lang tid. Beskrivelsene av fattigdom, enormt frafall i skoler, økningen i antall hjemløse barn – alt i alt tall og statistikk og historier av et omfang som jeg tror kunne fått enhver nordmann til svimle…

Og bildet av fattigdom som ble tegnet opp på power pointene inne i auditoriene, ble levendegjort på gata utenfor hotellet. Rett ved konferanseområdet Union Square ligger Tenderloin, et nabolag hvor uteliggere og tigging og nød preger hvert gatehjørne og portrom. Det er unødvendig i denne sammenhengen å utbrodere detaljer i forskjellene mellom konferansehotellet Hilton og Tenderloin. Kontrastene er så uhyre nært tilstede. Jeg vil heller fortelle om at jeg tilbragte en formiddag i Tenderloin, i et enkelt lokale som tilhørte en lokal fagforening/aktivistgruppe. Det var et temmelig stort rom på bakkeplan med vinduer ut mot gata. Veggene var fylt med plakater og gulvet var fylt med stoler. Denne kjempevarme mandagsmorgenen ble lokalet fylt opp av utdanningsforskere. En av sesjonene på konferansen hadde besluttet å flytte hit istedenfor å møtes på hotell Grand Hyatt som de egentlig skulle. Årsaken var en boikott av hotell Grand Hyatt (et av konferansehotellene), hvor hotellkjeden nå var i konflikt med arbeiderne på hotellet om deres arbeidsvilkår. De involverte i sesjonen flyttet lokaler for å vise sympati med arbeidernes kamp. Det var interessant å se hvor raskt det ble mobilisert mot Grand Hyatt fra AERA-deltagerne. I løpet av konferansen valgte mange sesjoner å lete etter alternative lokaler og slutte opp om arbeidernes kamp. Pengene gikk dessverre fremdeles til hotellet på grunn av bindende kontrakt, men jeg har inntrykk av at all motstand fra de involverte konferansedeltagerne utgjorde en viktig markering – også til AERA-ledelsen for valg av konferanselokaler.

Jeg har møtt AERA-besøkende fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland her borte. (Og til og med en NAFOL-student, haha! Børge kom fra Los Angeles, og vi fikk tid til å utveksle erfaringer fra USA-livet dette semesteret. Også på norsk språk da gitt!). Men norden har liksom vært litt til stede på en annen måte også… Referansene til Finland har nemlig vært gjentagende. «The Finland phenomenon» fasinerer stort! Og det er mer enn utdanningssystemet som diskuteres. Det refereres til forhold ved arbeidsmarkedet, fagforeningers rolle, helsetjenester spesielt, og velferdstjenester generelt… Kontrastene mellom USA og Norden blir store når man sammenligner disse områdene. Også Norge nevnes i noen åndedrag her, men finsk lærerutdanning og det som beskrives som Finlands avslappede forhold til testregimer, holdes opp som bilder på at det finnes alternativer til det som nå gjøres i USAs skole. Ingen tvil om at denne konferansen søker å belyse hva utdanning erkan og bør være – som kanskje er unødvendig å si, siden dette er en utdanningskonferanse som samler så mange lærere, ledere og forskere med et forhold til – ja – utdanning!

However, som det heter «over here», er det kanskje derfor på sin plass å reflektere over noen kontraster i tilnærmingen til nettopp dette spørsmålet om hva utdanning er, kan og bør være. Og dette baserer seg på opplevelser fra tirsdag i konferansen. Først deltok jeg på en sesjon med tittelen: Critical International Struggles for Democratic Education. Bidragene var fra tre verdensdeler, og det hele ble knyttet sammen av Professor Michael Apples kommentarer avslutningsvis. Det som preget presentasjonene var begreper som: social justice, democratic education, narratives, voices, struggles, inequality, practice, communities, power, relations. Etter denne sesjonen tok jeg trappen en etasje ned og stilte meg i kø for å delta på en litt annen aktivitet. Denne hadde tittelen: Special Invited Address: U.S. Secretary of Education, Arne Duncan. Duncan har vært Obamas utdanningsminister siden 2009, og er nært knyttet til det utdanningspolitiske initiativet «Race to the Top». En gruppe protesterte mot at AERA i det hele tatt hadde invitert han til å snakke, og deres plakater med påskriften «not in my name» var synlig. Budskapet var at de ønsket å ta avstand fra politikken som føres. Men nå hadde han altså fått spesialinvitasjon, og kommet hit til Hilton i San Francisco han også. Tre store rom var slått sammen, det var fullt av folk og to store tv-skjermer, og på talerstolen stod Duncan foran et stort amerikansk flagg. Også begynte han på sitt innlegg og bidrag til konferansen. Jeg kjente språk-bryteren inni meg slå over til en helt annen kanal. Assessment, tests, standards, common core, healthy competition, marked, choices, individualized, teacher evaluation.

Og selv om alle disse ulike begrepene er knyttet til skole og utdanning på en eller annen måte, er det ingen tvil om at de to sesjonene representerte svært ulike perspektiver, verdier, mål og forståelser. Det var helt forskjellige sider som ble i fokus. Også i måten det ble snakket om mennesker i utdanningssystemet på, ikke bare gjennom de stikkordene jeg gjorde et poeng av over. Kanskje er ikke dette så rart på en konferanse hvor forskning skal presenteres, men også utfordres. Hvor det skal skapes debatt og belyses fra ulike vinkler, her også fra politisk side. Det var imidlertid sånn at akkurat i skiftet fra det ene rommet til det neste, ble både språket om, men også selve blikket på, utdanning så ufattelig ulikt. Det ble til en helt egen opplevelse for meg. Enda en kontrast som satte seg fast.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av en god konferanse med mange ulike typer presentasjoner og faglige miljø. Tar med meg masse fra turen til AERA og San Francisco – veldig godt fornøyd!

Hilsener fra Kristin i Kull 3